– Vår kulturelle fattigdom!

TOK LIVET SITT: Ari Behn tok sitt eget liv første juledag 2019. Han ble bisatt i Oslo domkirke den 3. januar 2020. Arkiv.

TOK LIVET SITT: Ari Behn tok sitt eget liv første juledag 2019. Han ble bisatt i Oslo domkirke den 3. januar 2020. Arkiv.

Av

– Ari Behn er død. Lenge leve kunsten! Lenge leve de som tørr å by på seg selv i sin ærlighet. Men det er svart som mer enn faen, skriver haldenser, lærer og sykepleier Kyrre Sæther i dette innlegget.

DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Her er innlegget i sin helhet.

Vår kulturelle fattigdom!

Ari Behn er død. Lenge leve kunsten! Lenge leve de som tørr å by på seg selv i sin ærlighet. Men det er svart som mer enn faen! Det som bidrar til tungsinnet er vår særegne «steinrøysa oppi bakken» kultur – furet værbitt over vannet, nasjonalsymboler som «skriket og sinnataggen» som trasser det til med troll, jantelov, bygdedyr og «du må faen ikke komme her», privat vei og ingen gjennomgang! Det er de som byr på seg selv med adgang forbudt! Det er misunnelse og sure avisoppstøt med en presse som elsker å trykke ned og som lever av å forminske selvbilder.

Tania Michelet skriver i VG 30.12 at vi ikke ga Ari Behn den aktelse han burde fått. Det er vel ingen som får noe aktelse i dette landet som fortjent? Og hva skulle i så fall det være? Kongens fortjenestemedalje? En statue? Et gatenavn? En gravstein med gullskrift? Aktelse krever muligens en viss kunstnerisk pondus som viser at du har holdt på en stund. Men den krever noe mer. Den krever noe mens vedkommende lever. Bli sett og tatt på alvor.

Noen rekker det før de dør. Men veldig mange får varselrynkenes etterpåklokskap. Krigsseilere lenge etter sin død, skuespillere og artister når de er blitt populære i utlandet. Liv Ullmann, Odd Nerdrum og Morten Harket kunne ha skrevet en tykk bok om jantelov. Vi er verdensmestere på kulturell blindhet der de som skiller seg ut har lang historie på å trykkes ned. Er det kvaliteten som skremmer? Er det middelmådige som har vunnet over alt som er nytt og utfordrende?

Du kan ha skrevet 100 bøker i Norge men opptak i forfatterforeningen kan du glemme. Når Øystein Sunde synger «du må ikke komme her og komme her» så er det den norske selvgodheten han forteller om. Altfor mange organisasjoner sliter med en slik kultur. Vi tyter over av verdens beste land å bo i. Men det hjelper så lite for dem som lever av å vise følelser. De er sårbare og trenger menneskelig støtte og nærhet. Juledagene har blitt brukt til selvransakelse og syndeforlatelse. Pressa tier og vasker sine hender! Ordklisjeer med varme, lys, mørke og vinternatt har fylt spaltemeter og sosiale medier. Det er sorgens siste salve og et forsøk i å forstå et mord på seg selv. Men det skal vi aldri forstå!

Statsministeren har lovet å se nærmere på selvmordstallene. Du verden! En bitterhetens trøst for å lette sin dårlige samvittighet. Det er ikke tall som trenger forklaring. Det er menneskelig tilstedeværelse. Hvorfor er ikke den der? Det er ikke kapitale beregninger på hva en miljøterapeut i psykiatrien koster. Hvorfor er det ikke nok kvalifisert helsepersonell til stede? Hvorfor skrives pasienter ut for tidlig?

Etter å ha jobbet med akuttmedisin i 25 år vet jeg at å legge pasienter inn i psykiatrien etter selvmordstanker eller forsøk er noe det vanskeligste du gjør. Det er lange diskusjoner om hvor reelt dette har vært og kan ikke pasienten møte til dagpoliklinisk behandling? Dessuten er det fullt! Hvorfor har man ikke kapasitet til å ta imot flere pasienter? Erna Solberg kan jo forklare det? Vi var der ikke. Vi ante kanskje men valgte å se en annen vei! Det mangler jo ikke på pasienter som har sagt ifra om sin fortvilelse! Men de blir ikke sett eller hørt. De blir henvist videre i et system som for lengst har overlatt ansvaret til pasienten selv. Og det går ofte galt. Det fins ikke et eneste helseforetak i Norge som ikke sparer på helsepersonell og som har kapasitetsproblemer. Forklar det Erna Solberg!

Jantelovens kultur ser vi allerede i skolen som mobbing. Den flytter seg lett over på arbeidsplasser og i mediene. Det må en kulturendring til som starter tidlig i skolen. Lærer du å se andre blir du også bedre på å se deg selv. Sosial kompetanse må inn som et eget fag. Hvordan tar vi vare på hverandre? Hvordan ser vi hverandre? Og så må man lære Tanteloven: Du er god – du er flink. Det er lov å by på seg selv!

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken