Veien ut av ROBEK - brolagt med gjeld

Av
DEL

FRITT ORDDa regnskapet for 2018 ble vedtatt i juni, var tidligere års akkumulert underskudd på 289 mkr nedbetalt rent regnskapsmessig og Halden kommune var ute av ROBEK lista. 

Men det betyr ikke at kommunens økonomiske problemer er bærekraftig og i balanse.

Det kommunale regnskapsresultat utrykkes ved mer /mindre forbruk, m.a.o hvordan kommunens arbeidskapital vedlikeholdes.  Avdrag i stedet for avskrivninger utgiftsføres.   Bærekraftig økonomisk utvikling forutsetter også at kommunens egenkapital  vedlikeholdes og at kapitalslit / avskrivinger dekkes av driftsoverskuddet.

Bærekraftig vurdering av regnskapsresultatet i Halden kommune i 2018. Beløp i millioner kr

Netto driftsresultat

90,1

Mindre forbruk

59,7

Avdrag - avskrivninger

- 22,4

Negativt premieavvik (pensjonskostnader)

- 47,8

Bære kraftig regnskapsresultat

- 10,5

Resultatet for 2018 viser at kommunen fortsatt ikke klarer å få overskudd stort nok til å ha nødvendig egenkapital til kommende investeringer. De frigjorte midler etter Robek fra 2019 vil gå til avdrag.

Både ordfører og personer på Ap lista har gått ut og sagt: Vi vil være gode på økonomistyring. Historien de siste 12 åra viser noe helt annet.

Til tross for at kommunen nå har slettet tidligere opparbeidet merforbruk, så har man fortsatt negativ arbeidskapital. Reell arbeidskapital er i årsmeldingen 2018 beregnet til minus 17,1 millioner kr, dvs at kommunen vil fortsatt i periodervære illikvid (mangle midler til å betale) og vil tidvis ha behov for kassakreditt!

Rådmannen skriver i årsmeldingen for  2018:

Kommunens likviditetsmessige situasjon er bekymringsfull.

Netto premieavvik inkl. arbeidsgiveravgift har lagt beslag på 269 mill. kr. Totalt sett betyr dette at Halden kommune vil ha likviditetsmessige utfordringer i minst like mange år som det tar å dekke inn det akkumulerte underskuddet.

Ordningen med premieavvik ble innført i 2002 (da Erna Solberg var kommunalminister) og har medført at kommunen kan balanseføre en del av den årlige innbetaling av pensjonspremie. Med andre ord den faktiske pensjonsbetaling belastes driften bare delvis og gir rom for å øke andre driftsutgifter tilsvarende.  Effekten blir at kommunens likviditet belastes tilsvarende.  I Haldens tilfelle har driften gjennom mange år vært finansiert gjennom kassakreditt. Ideelt sett burde det hvert år vært avsatt et beløp tilvarende negativt premieavvik i et øremerket pensjonspremiefond; både for å skape en buffer til framtidig nedbetaling og samtidig sikre kommunens likviditet.

I perioden 2011 – 2018 har premieavviket økt med over 120 mill kr og således bidratt vesentlig til nedbetaling av driftsunderskuddet. Fordelen har vært at negativt premieavvik ikke kvalifiserer til ROBEK! Men i løpet av de neste 10 årene skal det dekkes inn til sammen 269 mill. kr. gjennom amortiseringskostnader knyttet til tidligere års premieavvik.

MDG  har foreslått at kommunen ikke lenger skal benytte  ordningen med premieavvik, men utgiftsføre de faktiske kostnader som betales, alternativt avsette midler tilsvarende premieavvik på øremerket fond. Dette er nødvendig for at kommunen skal etablere en mer bærekraftig økonomisk politikk framover, gjennom å generere et tilstrekkelig driftsresultat (i størrelsesorden med 2017). Gode overskudd i Halden Kommunale Pensjonskasse de kommende år, vil også bidra til å redusere premieavviket ved at kommunen kan benytte premiefond ( overskudd i HKP)  til dekking av pensjonsbetalingene.

Et annet politisk grep som har betydd mye for den økonomiske resultatene de siste 10 åra, var den endring i beregning av årlige avdrag som posisjonen den gang (AP, SV og KrF, med flere sentrale personer i dagens Pensjonistparti) vedtok i 2008. De årlige avdragene ble lavere, samtidig som man skjøv gjeldsbyrden ut i tid.  Kan sammenlignes med å gå fra serielån til annuitet.  Summen for perioden 2012-18 er om lag 125 millioner kroner. Effekten på det kommunale regnskap ble den samme som ved premieavvik, det ga rom for å øke andre driftsutgifter. 

I tillegg  hadde ordningen med at momskompensasjon på investeringer kunne overføres til driftsregnskapet, brukes til driftsutgifter og ikke til nedbetaling av lån, vært utnyttet fullt ut. Det grepet  ble også benyttet i 2013 og 2014 inn til ordningen ble avviklet.

Underskuddet (merforbruket) var i 2011 ca 140 millioner kroner, samlet merforbruk for 2012 og 2013 utgjorde omtrent det samme, til sammen ble det 289 millioner kroner . Hvordan har det blitt dekket inn?  De vesentligste komponentene har vært:

Økt eiendomsskatt 2017 - 18

45

Ekstra god skatteinngang  2016 og 17

64+53 = 117

Bruk av mva kompensasjon 2013 -14

15

Økt premieavvik        120

Brutt valgløfte fra Høyre om ikke å øke eiendomsskatten og ekstra god skatteinngang i to foregående år har bidratt med rundt halvparten, men resten av inndekningen er skjedd med gjeldsoppbygging i form av hva som kan karakteriseres som forbrukslån.

MDG har lenge argumentert for en mer bærekraftig økonomistyring  og støtter forslagene i ny Kommunelov om endret beregning av avdrag, slik at det blir bedre samsvar mellom avskrivninger og avdrag.  Så i diskusjonen om gjeldsnivået i Halden, er det viktig å forstå at det innbakt i gjelda, ligger et vesentlig beløp (300 – 400 millioner kr) som er forbruksgjeld.

Kommuner har ikke adgang til å låne til drift!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags