– Klengstua-saken illustrerer godt hvordan et svakt lovverk og dårlig kontroll rammer barn og ansatte

Av
DEL

MeningerDirektør i Private Barnehagers Landsforbund Anne Lindboe, hevder i Halden Arbeiderblad at Klengstua barnehage AS ikke er en del av en uryddig og uoversiktlig sektor. Hun glemmer da å fortelle at økonomien i kun en av hundre barnehager er undersøkt, og at Klengstua-saken godt illustrerer hvordan et svakt lovverk og dårlig kontroll rammer barn og ansatte.

Hvorfor hadde barnehagen vår Risenga i Asker så dårlig råd, lurte vi på? Til stadighet dukket det opp uklarheter rundt økonomien både på foreldremøter og i dialog med styrer. Vi merket også tydelig hvordan kvaliteten på tilbudet i barnehagen led under den dårlige økonomien.

Fasiten har vi nå, etter at regnskapene til alle de tre barnehagene til Olav Vaagslid og Annette Cecile Grande har blitt gjennomgått i tre ulike tilsyn. Forholdene ved Risenga barnehage i Asker, Torshovhagen i Oslo og Klengstua i Halden avdekker systematisk svindel med foreldrebetaling og skattepenger gjennom en årrekke. I Oslo krever Fylkesmannen tilbakebetalt svimlende 4,7 millioner etter å sett på regnskapene for kun 2 år.

Dessverre belyser forholdene som er avdekket gjennom de tre tilsynene et lovverk som ikke har evnet å beskytte barn eller ansatte på en god nok måte. En rapport bestilt av Utdanningsdirektoratet fra Agenda Kaupang i 2017 avslørte at regnskapene i kun en av hundre barnehager er undersøkt. PBL direktør Lindboe har altså ikke belegg for å hevde at sektoren ikke er «uryddig og uoversiktlig», slik hun er raskt ute og gjør i et forsøk på brannslukking til Halden Arbeiderblad.

Gitt de store mørketallene for sektoren og den manglende kontrollen er det stor grunn til bekymring for at penger i andre barnehager også forsvinner, og at barn og ansatte ikke får det de har krav på. Sentralt i det som startet som en varslingssak mot eierne av Risenga, står også Private barnehagers Landsforbundet (PBL).

Istedenfor å støtte opp under foreldre som varsler om, og avdekker brudd på barnehageloven, opplevde vi å bli møtt med mistenkeliggjøring fra ledelsen i PBL fra dag en. Det er kanskje ikke så rart. For til forskjell fra PBL-ledelsen og barnehageeiere har ikke vi foreldre økonomiske interesser i barnehagedrift. PBL sin egen styreleder Erik Husby har derimot selv vært involvert i økonomisk tilsynssak hvor Oslo kommune har krevd tilbakebetalt nesten en million kroner.

Organisasjonen fremstår som mer opptatt av å sikre barnehageeiernes økonomiske interesser, enn å ivareta foreldre og barn som opplever at hverdagen i barnehagen rammes, når barnehageeiere bryter barnehageloven og beriker seg selv. Som foreldre med barn i barnehage reagerer vi derfor på måten PBL opptrer på. Forskning viser at noe av det viktigste for barn i barnehagene er nok ansatte på jobb. Den største utgiften i barnehager er lønnskostnader. Vi som foreldre burde kunne være trygge på at barnehagens penger brukes til barnas beste. Slik er det dessverre ikke.

En rapport fra revisorselskapet BDO bestilt av kunnskapsminister Jan-Tore Sanner i 2018, avdekket blant annet at bemanningen i de store kommersielle kjedene er lavere enn i de kommunale. Det at Halden kommune nå tar til orde for et mer systematisk tilsyn i private barnehager, støtter vi derfor opp under. Tilsyn koster selvfølgelig penger, men det er også kostnaden man må betale ved å ha en voksende kommersiell barnehagesektor som drives med mål om å tjene penger.

Slik vi ser det må det å være prinsipielt for private barnehager også bety vilje til å luke ut useriøse aktører, for slik å støtte opp om dem som driver ordentlige og gode barnehager.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags