Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Budsjettrammene i undervisning og oppvekst ryker allerede i januar.
Rådmannen har satt inn fondsmidler på 8,4 millioner kroner. I tillegg må ytterligere kutt ramme sektoren for i det hele tatt å kunne komme i en forventet balanse i 2018.
Barnevernet rapporterer med et overskudd på 2,4 millioner som da bidrar til at underskuddet ikke blir tilsynelatende så høyt som det faktisk er totalt sett i sektoren.
Gjennom flere år har barnevernet rapportert at de ikke klarer å gi lovpålagte tjenester. At de nå har et overskudd på 2,4 millioner, er jo et paradoks i seg selv.
En slik situasjon allerede etter årets første måned kan nok ikke defineres på en annen måte enn som en skivebom. I tillegg vet vi at økonomien i februar viser at den økonomiske «sprekken» har økt med ytterligere 9 millioner kroner fra januar til februar. Totalt sett utgjør dette over 20 millioner i sprekk basert på de to første månedene i 2018.
«Hvorfor spiser de ikke kake?»
Om ikke dette er nok, så er det i tillegg stor usikkerhet knyttet oppimot bemanningsnormen som slår inn 1. august, både innenfor skolene og i barnehagene.
Midt oppe i det økonomiske mørket er det jo gledelig at vi har fått merinntekter på nesten 13 millioner i januar. Så kan man jo også her si at forskjellene mellom hva som er vedtatt i budsjettet kontra hva virkeligheten viser, allerede i januar/februar har et så stort sprik på både utgifter og inntekter at det gir et bilde av manglende kontroll.
De økonomiske forutsetningene som er lagt til grunn i denne sektoren, holder ikke mål.
Økonomirapporten for 2017 viser derimot et meget stort overskudd. Langt over de forpliktelsene kommunen har i forhold til nedbetalingsplan – den mye omtalte Robek.
Med så stort overskudd i 2017 og så store problemer allerede nå i 2018, gir det et klart bilde av at nedskaleringen av drifta har vært for brå. Dette gir oss et bilde som viser at den opprinnelige planen som Ap og SV foreslo i sitt budsjettforslag, i større grad er i tråd med de faktiske forhold.
Kommunens egne styringsindikatorer i undervisning og oppvekst viser at det er utfordringer når det gjelder resultater på flere område som for eksempel lesing og regning. Vi vet at Ung data-undersøkelsen viser oss en klar negativ utvikling blant våre ungdommer, spesielt innenfor psykiske utfordringer og ikke minst rus. Samtidig vet vi at «drop outen» i videregående skole er oppe i 25 prosent på noen områder.
Kostratallene som brukes som styringsindikatorer i Norge, viser at Halden ligger dårlig an på svært mange områder. Disse forholdene viser at utfordringene i skoler og barnehager er store, og danner bakteppet for alle som har tatt til ordet i den offentlige debatten om konsekvensene i skolene.
Så er det også slik at vi alle sitter i samme båt og bør derfor ta et felles ansvar.
Men da må også alle være villige til faktisk å samarbeide på tvers av politiske grenser.
For det er vel ikke slik at Høyre anser det som viktigere å komme ut av Robek enn våre barns oppvekstsvilkår - bare fordi 2019 er et valgår?