Drøm om jul!

Kari Mangrud Alvsvåg, prost i Den norske kirke, Søndre Borgesyssel prosti (Halden og Sarpsborg kommuner)

Kari Mangrud Alvsvåg, prost i Den norske kirke, Søndre Borgesyssel prosti (Halden og Sarpsborg kommuner)

Av
DEL

MeningerDet er så mye som blir forsterket i jula. Ja. det er som om det helt uten at vi har gjort noe for det, blir gitt en boost til alt mulig, og alt som er fint blir enda finere, alt som er gøy blir enda mer gøy, og alt som er godt blir enda bedre. Dessverre blir det gitt en boost til alt som er vondt også. Savn forsterkes, frykt forsterkes, krangler forsterkes. Så mens drømmen om jul er gylden og varm og dufter av herlige krydder og søte mandariner, kan den virkelige jula for mange lukte svidd pizza grandiosa og sur øl. Om ikke i virkeligheten, så kanskje i overført forstand.

Forventingene er ofte så høye til jul. Barna drømmer om å få noe de ikke vet at de ønsker seg, men som de blir veldig glad for og veldig overrasket over, og som forteller dem at de er elsket. Vi voksne drømmer om å gi barna våre en slik gave. Men hvordan skal det gå til, når barna har alt de trenger fra før, og ikke kan komme på noen ting de ønsker seg? Vi voksne drømmer også ofte om at det skal være god stemning og bare glade mennesker rundt julens mange matbord. Vi håper at vi klarer å servere noe som både veganere og vegetarianere og innbitte norsk-kjøtt-elskere skal synes smaker fortreffelig og julete. Men hvordan skal det gå til? Det er jo grenser for hva de fleste av oss kan klare å trylle fram fra revbensspjället kjøpt på Nordby og vegankjøttet funnet samme sted. Og så er faren for at veganeren og kjøttelskeren begir seg inn i en diskusjon ved bordet som ikke har en helt julete tone også der…

Det er ikke så lett å oppfylle drømmen om jul. Ikke for den som har alt. Og enda mindre for den som har lite. For om barna har en ønskeliste så lang som aldri før, og den voksnes konto kun viser røde tall, er det heller ikke mulig å gi barna en gave som oppfyller drømmene deres. Og hvordan skal vi få det til å bli topp stemning rundt julebordet, når vi faktisk må servere pizza grandiosa, for vi kom oss aldri til Sverige, og det finnes ikke noe revbensspjäll i kjøleskapet. Men øl har vi. Det kan jo hjelpe på stemningen en stund. Helt til onkel har fått i seg to for mange, og blir ubehagelig nærgående og høylydt.

Drømmen om jul er lett å knuse. Fordi den ofte er en drøm om nærmest umulige oppnåelser. At den som drikker til vanlig, skal la det være på julaften, det er en drøm som sjelden blir virkelighet. Og at de to som alltid er i tottene på hverandre, skal klare å holde fred gjennom et langt måltid, se, det forblir nok oftest en fjern drøm. Og at kontoen skal være full i desember, når den aldri er det ellers i året, det er nok også et ønske som sjelden blir oppfylt. For ikke å snakke om at bortskjemte, utakknemlige barn, skal bli lykkelige over å få nok en ipad…det er heller ikke så sannsynlig.

Skal vi slutte å drømme da? Legge forventningene på et mer realistisk nivå, slik at vi ikke blir så skuffet og lei oss? Skal vi ta drømmene fra barna, og komme med en advarsel før jul: Du blir nok ikke så glad i år, liksom?

Nei, jeg tror ikke det. Jeg tror vi skal fortsette å drømme om en jul som er full av varme, godhet, nærhet og takknemlighet. Vi skal drømme om at jula kan forgylle oss hverdagsslitere, og la oss våkne den 24. med gode forventninger i kroppen, krydderlukt i huset, og et vakkert pyntet tre med en lysende stjerne i toppen. Vi skal fortsette å drømme om gode gaver som gjør mennesker rundt oss overraskende glade, og vi skal drømme om at det er fred rundt julebordet og at det blir akkurat passe med øl, så alle beholder den gode og glade stemningen hele kvelden, ja, helt til sølvguttene synger juledags morgen.

For håpet om den gode julen, det skal vi beholde. Håp er ikke alltid noe vi ser, men håp kan være noe vi gjør. Vi arbeider for at håpet skal bli virkelighet. Så vi gjør det vi pleier å gjøre før jul, vi baker, vi vasker, vi handler. Noen legger penger i julegryta, og noen får det de trenger fra julegryta. Og når julen kommer, spiser og drikker vi, går vi til kirke, gir vi hverandre gaver, og henter opp det aller beste i oss selv. Slik kan håpet om en god jul bli virkelighet.

For det kan skje! At nettopp jula gir den boosten som skal til, slik at det som er vondt og vanskelig trer litt i bakgrunnen, og det gode får større plass. Da skinner stjerna klarere, svoren blir litt sprøere og det er fred blant menneskene rundt bordet. Det kan skje, at det gis en boost til alt som er fint, vakkert og varm, så det fortrenger det som er vondt, i hvert fall for en stakket stund. Men det holder ikke å drømme. Her må det handling til. Ja, det er helt nødvendig å håpe med aktive handlinger. Sånn at det englene sang om julenatt, den gangen for 2019 år siden, et sted i Midtøsten, kan bli virkelighet på nytt:

At julen er en stor glede for hele menneskeheten. Og jeg tenker at, ja visst blir de stående disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men i jul er kanskje håpet det aller største og viktigste. For håpet gir oss handlekraft, og når vi sammen arbeider for en god jul for flest mulig mennesker, kan det bli virkelighet.

Med de aller beste ønsker, og et gigantisk, aktivt handlende håp om en riktig god jul for alle!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags