Tanker fra et flyktningmottak

Akuttmottak: Kåre Tangen deler sine erfaringer som frivillig hjelper ved flyktningmottaket her på Svinesundparken. Arkivfoto: Hanne Eriksen

Akuttmottak: Kåre Tangen deler sine erfaringer som frivillig hjelper ved flyktningmottaket her på Svinesundparken. Arkivfoto: Hanne Eriksen

Av
Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

MeningerRøde Kors ble i slutten av november spurt om vi kunne bidra på akuttmottaket på Svinesundparken.

Vi frivillige hadde liten erfaring med flyktninger. Læringskurven har vært veldig bratt. Har opplevd utrolig mye på kort tid og sitter igjen med stor respekt for alle flyktningene som jeg/vi har møtt.

Var til stede på mottaket da en av flyktningene fødte ett jente barn (født 28-01-2016) og kunne dele sorgen da broren til en av flyktningene døde i ett annet land. Dette er jo begge deler slik livet er. Noe avsluttes og noe starter.

Hvordan mennesker med store traumer og opplevelser som er så vonde allikevel klare å opptre på en god måte og ha så mye omsorg for meg og andre, er for meg en gåte.

Da vi kom dit første gang så skjønte vi att det var noe som ikke var helt som det skulle være. Heldigvis kunne noen av flyktningene engelsk og kunne tolke for oss og slik fikk vi rede på hva som var problemet.

Det viste seg at mange var frustrerte over manglende informasjon, ting som var blitt lovet som aldri skjedde, mangel på klær med mere.

Jeg fikk sammen med andre fra Røde Kors etterkommet noen av de akutte behovene og da roet situasjonen seg. Da vi reiste hjem reiste de seg og klappet for oss.

Når flyktningene diskuterer bruker de mye armer og er høylytte, dette kan virke litt skremmende hvis man ikke er vant med det.

Etter å ha blitt kjent med flyktningene så føler jeg meg tryggere der sammen med dem enn ute i samfunnet ellers.

Vi bestemte oss for å dra dit hver onsdag for å aktivere, spille og leke med barna. De voksne hadde også behov for noen å snakke med, utrede misforståelser, spille sjakk, kort, diskutere følelser/tanker osv.

Frivillige fra Røde Kors har vært med hver onsdag de siste to månedene og møtene har vært veldig positive.

Da vi kom dit første gang så skjønte vi att det var noe som ikke var helt som det skulle være.

Jeg personlig er blitt godt kjent med tre unge gutter i midten av 20-åra. De har jeg brukt som tolk hver gang jeg har hatt møter med flyktningene. De har vært hjemme hos meg og min familie flere ganger.

En av gangene laget de syrisk mat til oss! Fantastisk godt. Vi har blitt godt kjent og kan snakke om alt, de lurer på mye når det gjelder det norske samfunnet. Spesielt lurer de på hvorfor det virker som at så mange er skeptiske til dem!

Når det gjelder familieliv og verdier er ikke disse så langt fra hvordan vi tidligere tenkte her i Norden. Slik som omsorgen for våre foreldre og plikten til å ta oss av dem i alderdommen. Eldresenter og sykehjem er for dem en fremmed tanke.

Kåre Tangen

Kåre Tangen Foto:

Mange synes det er rart at ikke naboene kommer og spiser sammen med oss, for i Syria er det alltid mange mennesker som går ut og inn av huset. I Syria levde jøder, kristne og muslimer sammen før krigen startet.

Da vi snakket om religion ble jeg spurt om hvordan islam blir framstilt i norske skoler. De ble veldig forundret da de fikk vite at skolebarn i Norge lærer fakta om islam på lik linje som i andre religioner. Skolen skal være upartisk, og det er også en av prinsippene i Røde Kors.

Nå skal de snart flytte til nye mottak i Norge, og er selvfølgelig urolige for det. De har mange spørsmål: Kan jeg velge hvem jeg vil komme sammen med? Kommer alle til samme sted? Hvor langt unna Halden? Kan jeg få bli i Norge?

Alle vil gjerne bidra og arbeide for å gi noe tilbake til Norge. De er takknemlige for å få beskyttelse og mulighet til å starte ett liv her i Norge. Det er vanskelig å forklare att de må vente lenge før de kan starte med å bidra. Har forklart at noe av det som er veldig viktig er å lære seg norsk.

Veldig mange av mine 75 nye venner ønsker å holde kontakten med meg etter at de har flyttet og lurer på om jeg kommer til å holde kontakt med dem. Jeg skal prøve å besøke de jeg har nær kontakt med nå.

Nå skal de snart flytte til nye mottak i Norge, og er selvfølgelig urolige for det.

Mange av flyktningene ønsker å bidra i Røde Kors. De spør om de kan melde seg inn og hjelpe til som frivillige i Røde Kors. Flyktningene vil bli viktige som tolker og medmennesker i Røde Kors og i samfunnet.

Jeg og alle som har bidratt på mottaket vil føle en stor tomhet når de drar videre ... Jeg har opplevd en omsorg og respekt som varmer langt inn i hjerterota og har gitt meg verdier og minner for resten av livet.

Innsamlede midler: Takk til alle som har samlet inn til flyktningene. Det har vært til stor hjelp.Vi har brukt noe av pengene til spill, fotballer, kort og klær og så videre.

En stor takk til alle ansatte på mottaket, dere har utvist stor ro og fornuft i deres daglige omgang med flyktningene, hadde ikke vært mulig å få til alt dette uten dere.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags