Haldens «glemte» 50-årsjubileum

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

MeningerHalden er gode på å feire jubileer, og i dette tiåret har de stått – og står – på rekke og rad. Byen har feiret både sitt 350 årsjubileum, og at det har gått 300 år siden slaget ved Borgerskansen.

Og mot slutten av neste år er det 300 år siden Karl XII ble skutt på Fredriksten festning.

Men ett jubileum ser ut til å ha gått i glemmeboka: at det 1. januar var 50 år siden Berg, Idd og Halden slo seg sammen og dannet den nye storkommunen Halden.

Det kan for enkelte synes som en pussighet i en tid da nettopp sammenslåing har vært det store temaet i en lang rekke norske kommuner. Også Halden og Aremark, selv om engasjementet har vært langt mer beskjedent i Halden enn i Aremark. Slik var det for øvrig ikke i årene før sammenslåingen i 1967.

Selv om alle kommunestyrene så sent som i 1957 hadde sagt enstemmig nei til å slå seg sammen, ble Halden med årene stadig mer interessert i å slå seg sammen med Berg og Idd. Den viktigste årsaken var at Halden trengte mer plass.

Med et samlet areal på bare 5,9 kvadratkilometer sto man uten utbyggingsmuligheter, samtidig som de fleste arbeidsplassene lå i sentrum og bosettingen økte like utenfor bygrensen.

På Idd var det heller ingen stor motstand mot en sammenslåing.

I berg var det annerledes. De hadde allerede gitt fra seg landområder til Halden ved fire anledninger, og mange fryktet at Berg ville ende som et utkant i en storkommune. Allerede i 1946 satte den såkalte Schei-komiteen i gang arbeidet med å redusere antallet kommuner i Norge, og i 1958 var antallet nede i 744.

Men ett jubileum ser ut til å ha gått i glemmeboka: at det 1. januar var 50 år siden Berg, Idd og Halden slo seg sammen og dannet den nye storkommunen Halden.

Komiteen var imidlertid ikke veldig stemt for å slå sammen hele by- og landkommuner, og i 1961 anbefalte den de tre kommunene å fortsette som før, men at noen områder skulle overføres til Halden. Bare året etter vedtok imidlertid stortingsflertallet at de ønsket vesentlig større kommuner med byer som senter.

Et interkommunalt utvalg på 12 personer anbefalte kommunene om å stille saken i bero fram til man så hvilke erfaringer andre kommuner gjorde etter sammenslåing. Men like etter byjubileet i 1965, der bl.a. statsminister Einar Gerhardsen var til stede, vedtok Stortinget at de tre kommunene skulle slå seg sammen.

Dette utløste stor bitterhet i Berg, der motstanden hadde vært kraftig. Fra flere holdt ble det hevdet at «noen» i Halden hadde øvd påvirkning overfor statsministeren. Det ble satt i gang en protestaksjonen, og det ble også holdt en folkeavstemning. Men oppslutningen om denne var såpass lav, at den ikke ble tillagt noen betydning.

Om den lave oppslutningen skyldtes at engasjementet var lavt, eller om man anså saken som tapt, får vi neppe aldri svar på.

I ettertid vil nok de fleste mene at sammenslåingen var riktig og nødvendig for den framtidige utviklingen både av Halden, Berg og Idd. Ikke minst av Halden, som plutselig gikk fra å ha ett av Østfolds minste landareal til å bli fylkets største kommune i utstrekning.

Tilgangen på bl.a. industriområder på Sørlifeltet, Knivsø og Remmen var helt avgjørende for ny vekst da deler av den «gamle» industrien forsvant. Burde man ikke ta seg tid til i det minste å markere et så viktig 50-årsjubileum?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags