Foreldre må bli barnehjernevernere

VANT: Donald Trump ble toppolitiker på rekordtid og vant det amerikanske presidentvalget.

VANT: Donald Trump ble toppolitiker på rekordtid og vant det amerikanske presidentvalget. Foto:

Av

Å være barn i dag må til tider være en selsom opplevelse. I hvert fall hvis man er stor nok til å få med seg noe av det som skjer i nyhetsbildet.

DEL

Gå høsten i møte - KUN 88 kr for 8 uker med papiravisen og alt innhold på nett

MeningerBarn i dag vokser opp i en verden preget av krig, forfølgelse, sult, naturkatastrofer, drap, vinningskriminalitet og en klimaforandring som vi mest sannsynlig ikke er helt forberedt på.

Ikke så ulikt slik det alltid har vært med andre ord.

Den store forskjellen er tilgangen til alle disse utfordringene.

I tillegg har vi sosiale medier, generasjon perfekt, mobbing og et press på barn som for få år siden ikke var på kartet slik som det er i dag.

Jeg vil presentere fasiten på hvordan vi kan få barna til å unngå å gjøre de samme feilene som oss. Det kommer til å bli fryktelig slitsomt, men det må gjøres. Ikke for vår del, men for barna våre, deres barn og deres barnebarn igjen.

Det er i hjernen erfaringene og kunnskapen vår lagres og bearbeides.

Dere skal få svaret med en gang, men dere er nødt for å lese videre for å ha mulighet til å sette dere inn i oppskriften.

Vi som er foreldre i dag, må snarest og uten unntak bli barnehjernevernere!

Jan Magnus Rekdahl

Daglig leder i Hovsveien FUS barnehage

Det er i hjernen erfaringene og kunnskapen vår lagres og bearbeides. Det er også der vi henter kunnskapen når vi trenger den.

All hjerneutvikling og hjerneendring foregår i et konstant og dynamisk samspill med omgivelsene. Det betyr helt konkret at alt man gjør og ikke gjør i samspill med barna våre, har en direkte effekt på barnets hjerne og dens mulighet for utvikling.

Det er et ansvar vi har tatt på oss som foreldre, det er et ansvar vi som jobber i barnehage har tatt på oss og det er et samfunnsansvar.

Tenk litt på det ansvaret.

Når barnet fødes, ligger forutsetningene eller funksjonene for styring av barnets atferd klare i hjernen. De er ikke ferdig utviklet og trenger erfaring for å utvikle seg best mulig. Tenk det, at når du selv ble født, hadde du i utgangspunktet mulighet til å lære deg alle verdens språk og lyder. Men hjernen fungerer slik at de hjernecellene som brukes aktivt, styrkes og de som hjernen identifiserer som unødvendige, blir nedprioritert.

Dette understreker igjen betydningen av å gi barn relevante opplevelser og tilpasset stimulering, siden hjernecellene er avhengige av erfaringer for å bli styrket og videreutviklet.

Min påstand er at det er umulig å skille lek fra læring.

Så, hvordan i alle dager skal vi klare dette? Hvordan skal vi sikre at barna ikke ender opp som individer uten håp for fremtiden, uten nestekjærlighet, uten sosial kompetanse og uten grunnleggende ferdigheter?

LA BARNA LEKE!!!

Enkelt og greit.

Min påstand er at det er umulig å skille lek fra læring. Leken er spontan, den er frivillig og den er styrt av indre forestillinger og fantasier. I leken får barna erfaringer, de får kunnskap, de blir sosialisert, de utforsker, prøver ut, får selvtillit og utvikler beredskap for læring og utvikling.

Av å leke! Tenk på det.

Hvis det er noen av dere som har lest den gjeldende rammeplanen for barnehager eller høringsutkastet til den nye, vil dere se at det under danning står en del interessant som både barn og voksne kan ha nytte av. Det står bl.a. at: «… barnehagen skal støtte barn i å forholde seg nysgjerrig til omverdenen..» Videre står det at: «… barnehagen skal fremme samhold og solidaritet samtidig som individuelle uttrykk og handlinger skal verdsettes…»

Helt i tråd med hvordan barn er med andre ord.

Ved å legge til rette for, støtte, stimulere og veilede barns lek, kan vi som voksne, enten i barnehagen eller som foreldre bidra til at vi får barn som er kapable til å ta selvstendige, gjennomtenkte, rause og kloke valg.

I disse dager er Norge og Halden mer påvirket av USA enn vanlig. Sjelden har jeg opplevd at så mange mennesker er eksperter på Amerikansk innenrikspolitikk.

At Donald Trump skulle gå hen å vinne det amerikanske presidentvalget, virket for mange av oss som en dårlig spøk. Selv om han faktisk var den republikanske representanten. Det var noe vi ikke ville forholde oss til, men som vi kunne spøke om.

At Donald Trump skulle gå hen å vinne det amerikanske presidentvalget, virket for mange av oss som en dårlig spøk.

Vel, nå er det ingen spøk lenger. Donald vant og store deler av kultureliten i USA er mildt sagt i harnisk. Hjemme på bjerget har vi reagert med sjokk, vantro, ironisk distanse, sammenligninger med enkelte av våre egne politiske representanter og håp om at dette i minst mulig grad vil påvirke livene vi lever her.

Og selv om den nye sjefen ikke akkurat har uttalt seg med raushet og kanskje noen ganger til og med klokhet, er det interessant å se i hvor stor grad vi andre følger etter i måten vi omtaler dette på.

Rett i etterkant av presidentvalget var jeg på et foredrag av Tom Rune Fløgstad og Grete Helle hvor de blant annet snakket om «emokrati» Deres definisjon av emokrati var at følelser legger premissene for samfunnsdebatten.

I ettertid har jeg tenkt en del på dette.

Hva slag forbilder er vi for barna våre?

Hvordan påvirker det barna våre at vi uttaler oss basert på følelser mer enn det vi faktisk vet noe om? Hvordan lar vi våre følelser rundt Donald påvirke ordlyden i samtalene våre med barna våre og hverandre?

Hva slag forbilder er vi for barna våre? Hvordan bidrar vi til å legge til rette for åpenhet for alle og ikke bare for de eller det vi selv anser som riktig? Hvilke muligheter fratar vi barna da?

Kanskje skulle vi hyllet de som mener andre ting, de som uttaler seg på en måte som vi selv ikke ville valgt? Kanskje skulle vi ha vist mer før vi lar følelsene våre styre samtalene rundt middagsbordet og på pauserommet?

Jeg vet ikke. På dette punktet har jeg ikke fasiten.

Men det jeg vet er at ved å dyrke barnas lek, gir vi den oppvoksende generasjon muligheter vi selv kanskje har gått glipp av.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags