Det er få politiske føringer som har sørget for kommunens inntektsøkning

SKEPTISK: – Høyre har brutt sitt eget valgløfte om ikke å øke eiendomsskatten. Utover det er det lite av politiske føringer som har gitt kommunen denne overraskende inntektsøkningen, skriver Jan-Erik Andersen i Rødt Halden. Partiet mener at kommunen heller bør investere i skole og helse/omsorg framfor å betale seg raskere ut av Robek-lista.

SKEPTISK: – Høyre har brutt sitt eget valgløfte om ikke å øke eiendomsskatten. Utover det er det lite av politiske føringer som har gitt kommunen denne overraskende inntektsøkningen, skriver Jan-Erik Andersen i Rødt Halden. Partiet mener at kommunen heller bør investere i skole og helse/omsorg framfor å betale seg raskere ut av Robek-lista.

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

MeningerKommunen har gått med et solid overskudd i 2017, og de fleste er fornøyde med å se slutten på «tvangstrøya Robek». Ordfører får ros for å være sta og holde skuta på rett kjøl.

Rødt har argumentert for at deler av overskuddet burde benyttes til å styrke tjenestene og bedre forholdene for brukerne innenfor skole, barnehager, helse osv. Det politiske flertallet har bestemt at det viktigste er å nedbetale gammelt underskudd så raskt som mulig. Dét er en politisk prioritering.

I de siste 3-4 årene har vi fått rapporter som viser at Halden har alvorlige og større utfordringer enn andre kommuner når det gjelder blant annet barnefattigdom, psykiske lidelser, rusproblemer og generell nød. Vi ser også at det er stor slitasje og manglende kapasitet i både oppvekstsektor og i helse/omsorg. De ansatte gjør en utmerket innsats innenfor de rammene de har fått tildelt, men behovene er store!

Dersom Halden ikke satser betydelig mer på forebyggende arbeid, vil utfordringene øke i tida framover. Vi har sett lite av nødvendig, forebyggende satsning i denne perioden. Dét er også en politisk prioritering.

PROFIL: Jan-Erik Andersen

Kommunestyrerepresentant for Rødt Halden

Mange flere haldensere vil derfor komme til å lide av en politikk som prioriterer regnskap og bokføring framfor å gjøre det kommunen er satt til, nemlig å gi gode, kvalitative tjenester til befolkningen. I «Kommunebarometeret» for 2017 som sammenligner kommunene i Norge, er Halden nå blant de 100 dårligste. Og vi er på vei i feil retning. Hva vil det politiske flertallet gjøre for å snu denne nedadgående trenden? 

Økonomien derimot går altså tilsynelatende bra, men er det et resultat av bevisste, politiske valg? Rådmannen har åpenbart fått klare signaler om å styre unna krav fra ansatte og fagforeninger om mer penger. Stram økonomistyring fra rådmannen er likevel ikke nok til å sikre overskuddet de siste to åra. Uventede skatteinntekter og refusjoner samt mindre renteutgifter har tilsammen gitt overskuddet som ordfører og flertallet nå tilskriver egen politikk. I tillegg har Høyre brutt sitt eget valgløfte om ikke å øke eiendomsskatten. Utover eiendomsskatten er det lite av politiske føringer som har gitt kommunen denne overraskende inntektsøkningen.

Det politiske flertallet har fått en pustepause og satser på å surfe videre på at kommunalt overskudd skal gi politiske gevinster. Dersom det ikke investeres betydelig mer ressurser i kommunens primære oppgaver, så tror Rødt at denne vellykkede fasaden vil sprekke når baksiden av medaljen kommer for en dag.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags