– Thor Edquists opplevelse av det som er vanskelig er hans eiendom

BALANSEGANG: – Det er ikke lett, men ordførerens lodd i livet – et kall som samlende toppolitiker. En kunst som krever læring ved prøving og feiling, skriver Jan Boye Lystad om ordfører Thor Edquist. Arkivfoto: Stein Johnsen

BALANSEGANG: – Det er ikke lett, men ordførerens lodd i livet – et kall som samlende toppolitiker. En kunst som krever læring ved prøving og feiling, skriver Jan Boye Lystad om ordfører Thor Edquist. Arkivfoto: Stein Johnsen

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

Ordfører og menneske

MeningerOrdfører Thor Edquist har sagt opp HA privat. Han opplever kritikk av politiske standpunkter bli til kritikk av ham som person og hvordan han gjør jobben sin. Han opplever en sammenblanding av sak og person som for ham ikke er god.

Han opplever enkelte måter å argumentere på som personangrep. Motargumentene er at slikt må han da tåle. Potteplanter står i vinduet. De som kritiserer hevder ikke å ha brutt god folkeskikk eller gått over grenser. Ingen har gjort noe galt. Hvem gjør noen gang det?

Ordfører Thor Edquist stiller opp for oss i byens mest utakknemlige jobb. Han må forholde seg til meninger og motargumenter og bringe parter til forhandlingsbordet.

Han må lytte til gode saklige argumenter han er uenig i og usaklige personangrep velmenende meningsytrere ikke engang aner de utøver. Han skal selv representere en posisjon, men som ordfører være hele byens oppmuntrende ansikt utad.

Han har en arbeidsdag som aldri tar slutt. Kveld, dag, natt og helg surrer tanker rundt problemer og løsninger. Alltid er han forventet å være på tilbydersida. Klippe snorer i medgang. Målbære sorg ved motgang. Dele ut blomster et sted og bli kritisert for ikke å ha møtt opp et annet.

De aldri slitne møter veggen hardest.

En ordfører må være litt klokere enn oss andre, i betydningen: Han ikke kan ta igjen med samme mynt. Opplevelsen av personangrep, kan ikke besvares med personangrep. Det er ikke lett, men ordførerens lodd i livet – et kall som samlende toppolitiker.

En kunst som krever læring ved prøving og feiling. Dette er imidlertid ikke et innlegg som vurderer om han lykkes, ei heller rettet mot dem som hevder Thor Edquist burde sagt og gjort ting annerledes.

Dette er en påminnelse om at «min opplevelse er Min Opplevelse» og en formaning om å huske at selv den sterkeste – den vi projiserer vår svakhet over på – den som skal være sterk i vårt sted, vår representant utad – også bare er et menneske.

Som prest i veiledersituasjon glemmer jeg aldri da jeg holdt en aldeles glimrende preken. Veilederen kritiserte både den og meg negativt. Jeg rettferdiggjorde meg etterpå: Det var ikke slik jeg mente, for nå skal du høre. Så utdypet jeg poenget og ville rette opp.

Veilederen påpekte at budskapet allerede var leverte fra talerstolen, og hans opplevelse av det var hans eiendom, og den kunne jeg ikke gjøre noe med. Jeg mente det var noe galt med opplevelsen – ikke min leveranse. SÅ feil går det an å ta!

Det jeg sier og gjør skaper en opplevelse/følelse hos andre som er deres eiendom. Skal jeg skape andre følelser, må jeg jobbe med ordene – og til sist og med meg selv; hvem er jeg og hva vil jeg oppnå? Vil jeg andres beste eller bare selv bli sett?

Thor Edquists opplevelse av det som er vanskelig er hans eiendom. Følelser kan ikke argumenteres bort og skal ikke bagatelliseres. – Nok er nok, sier Edquist. – Var det så mye da, svarer vi og refererer til det ene bidraget.

 Vi vil at Edquist skal gå i seg selv, ta selvkritikk og ikke være hårsår og fortsetter å fyre løs i sa(k) lighetens navn. Vi har da ingen ting å kritisere oss selv

Jan Boye Lystad

Jan Boye Lystad

for – aldri hatt det heller.

Å møte vonde opplevelser med argumenter kommuniserer dårlig. Medfølelse, forståelse, livserfaring og omsorg lindrer derimot vonde følelser. DET kommuniserer og bringer tilbake det beste i oss.

Trenger en ordfører omsorg? Trenger et menneske omsorg? Vi trenger alle timeout for å hente oss inn igjen. Symbolet var oppsigelse av HA for en periode. Fasaden. Symptomet. Vi trenger å møte hverandre bak fasaden – bygge ned terskler og komme inn til hverandre.

Selvkritikk over måten et budskap blir formidlet sitter laaaangt inne. Om ord og meninger er aldri så korrekte, kan måten vi setter dem sammen på skape opplevelser vi ikke forutser.

Vi kan ikke forandre det som er sagt og gjort, men vi kan møte hverandre på opplevelsen ordene skapte. Vi har ulike meninger, men sitter alle med lignende erfaringer av smertefulle ord eller opplevelser av urettferdighet.

Om det er objektivt er uvesentlig, for det gjør subjektivt vondt – men jeg dekker over, og du kjøper innpakningen. De fleste, om ikke alle, har vært der. Derfor har vi evnen til å møte hverandre – se hverandre.

Høye terskler gir liten plass for dører. Min terskel for unnskyldning stenger meg inne. Min terskel for hva jeg kan tilgi, stenger andre ute. Terskler er en uting – så lett å gå på trynet alene.

Noen ganger handler det ikke om å se hverandre på sak eller være mot, men å ha mot til å se hverandre.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags