Kirken i Halden har et utmerket samarbeid med skolen

SAMARBEID: Sogneprest Jan Boye Lystad mener kirke og skole i Halden samarbeider godt.

SAMARBEID: Sogneprest Jan Boye Lystad mener kirke og skole i Halden samarbeider godt.

Av
DEL

Gå høsten i møte - KUN 88 kr for 8 uker med papiravisen og alt innhold på nett

MeningerTo stortingsrepresentanter har skrevet i HA om hvor viktig skolegudstjenesten er. Innlegget er sendt lokalaviser uten å vite hvordan det er i Halden. Rikspolitikere gjør slik. Får de ikke politisk oppmerksomhet på nasjonalt plan, er trikset å sende bidrag rundt på lokalplan. Helt greit.

Bakgrunnen er skolegudstjenesten på Voss. Rektor var mot, selv om ordningen hadde vært i uminnelige tider. Med henne var det slutt på at elevene skulle utsettes for forkynnelse, bønn og kristelige ritualer i jula. I alle fall i skoletida.

Jeg skriver for å skryte av skolene i Halden. Jeg vil løfte fram rektorer og lærere som har turnusansvar for julegudstjenesten. Lærerne er SÅ ålreite at bare det kunne ha fylt avisa. Så lenge jeg kan huske, fra 1964 da jeg vel begynte i 2. klasse på Gutteskolen, har det vært skolegudstjenester i Halden. Jeg teller sju personer som til midten av 90-tallet tok skade av dem – vi ble prester. En beskjeden pris å betale.

HYLLER: Sogneprest Jan Boye Lystad hyller tilnærmingen lærerne ved skolene i Halden har til skolegudstjenestene. Illustrasjonsfoto: Sara Helen Engmo

HYLLER: Sogneprest Jan Boye Lystad hyller tilnærmingen lærerne ved skolene i Halden har til skolegudstjenestene. Illustrasjonsfoto: Sara Helen Engmo

Kirken i Halden har et utmerket samarbeid med skolen. Lærerne er kritiske; vi må levere kvalitet for å møte elevene. Lærerne i Halden er helt «up-to-date»: Det skal ikke være forkynnelse på skolen! Skole er undervisning, like selvfølgelig som kirke og gudstjeneste er forkynnelse. Det er vår identitet og genuine greie. Opplevelsen danner grunnlag for undervisning og diskusjon i klassen.

Og; lærerne i Halden praktiserer «learning by doing», som det så kjekt heter på engelsk: Lære ved å delta. Elevene sitter ikke bare i kirkebenken eller som tilskuere på teater; de har oppgaver. Klasser har øvd sang. Noen opptrer solo. Andre ber til og med bønner! De er spurt fordi de er kjent med kristelighet eller rett og slett ønsker utfordringen. Franz av Assisis bønn er mye brukt. Det er ord av internasjonal støpning. Syndsbekjennelse har de også formet: Hvor svikter vi barn og ungdom, hverandre og jorda, og hva kan vi bli bedre på? Og elevene vet beskjed! Høres knapt åndelig ut, men er faktisk et av kirkens anliggender i forkynnelsen – og kun skadelig for hemningsløs egoisme.

Halden er ikke Voss. Virker som om Voss nettopp har fått veiforbindelse og innlagt strøm. Det er noen tiår siden det var kuult å fornekte Gud og fortrenge religiøsitet. Resultatet var ny oppblomstring av gammel overtro i alternativt og nyreligiøsitet. Vi trodde bare mer på alt mulig rart mellom himmel og jord eller tilba det uavhengige av alt og alle; mennesket. Det uavhengige mennesket blir fort ensomt. Nyreligiøsitet er åndelighet for ego, meg og min opplevelse. Der finner du lite om nestekjærlighet, forvaltning og selverkjennelse.

Halden er en by med forbindelse til verden hvor lærerne lever i virkeligheten: Kirken er maktfaktor og kulturbærer. Har Gud vært kjent i 6000 år, skal man ikke overvurdere egen evne å fjerne Ham. Det er virkeligheten. «If you can´t beat them, join them». Skolen deltar på alle plan. Presten slipper til med en aldri så liten andakt. Lærerne har gjort elevene så reflekterte at de frykter minst av alt prestens påstander. Og skulle vi komme til å si noe de er uenige i, så er det bare innspill til senere refleksjon i klasserommet – og der er ikke kirken! Det er ikke skremmende å utveksle meninger, erfaringer og opplevelser med hverandre; det er det som er livet!

I Halden fungerer samarbeidet skole-kirke mønstergyldig. Vi blir mottatt som medarbeidere, og skolen bruker kirkens muligheter. Ingen misbruker hverandre. Når vi er på klassebesøk er det naturlig å prate om Gud. Det er jo derfor det er prest, kirke og sånt. Når klassen er på kirkebesøk, undervises om bygget, døpefont og alter m.m. Når det er gudstjeneste, brukes alt på åndelig vis. Identitet og egenart er nøkkelen.

Lærerne i Halden har høyt nivå og krever kvalitet for å invitere oss igjen. Kirke er god på tro; skole på undervisning. Tro er noe man både lærer og lever. Hvem vil ha en kirke som kun underviser; og det på en måte skolen gjør ti ganger bedre? Hvem vil ha en skole som leker kirke med erstatningsritualer? Når skole og kirke rendyrker sin identitet, ligger alt til rette for gjensidig opplevelse og samarbeid.

Kristen kulturarv er historien om troen. Ved hver skolegudstjeneste skriver elevene selv inn et nytt avsnitt og gjør historien levende. Historieløs blir den som er hjemme når historien formes ute.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags