Å søken guden skal være gratis. "Regningen" kommer etterpå

«Pengepredikanter»: – Gaven skulle glede andre og lege giveren. Men de finansierer heller predikantens forbruk og millionlønn enn veldedig virksomhet, skriver Jan Boye Lystad. Illustrasjonsfoto: HA

«Pengepredikanter»: – Gaven skulle glede andre og lege giveren. Men de finansierer heller predikantens forbruk og millionlønn enn veldedig virksomhet, skriver Jan Boye Lystad. Illustrasjonsfoto: HA

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

INNHOGGMedia er Vår Herres forlengede arm i å avsløre grådighet. I kristelige kretser er søkelyset der store penger forvaltes av enkeltpersoner. Giver er ofte minstepensjonist. Eller en med tøff livssituasjon? Gaven skulle glede andre og lege giveren. Men de finansierer heller predikantens forbruk og millionlønn enn veldedig virksomhet. Stiftelser og privatøkonomi flyter i ei omhyggelig planlagt smørje. Regnskap skjules for givere og mediene. Det tåler ikke lenger lyset. Vi kaller dem «Pengepredikanter».

Mesteren ble hellig vred (les: skikkelig forbanna!) når duehandlere og pengevekslere på hellig grunn gjorde fortjeneste på folks religiøse lengsel. I dag gjør noen predikanter milliongevinst på sjelefred, løfter helbredelse eller suksess. De lover himmel, gull og grønne skoger bare man investerer i dem og deres tjeneste. Og hinter om heisen til kjelleren om gavene uteblir.

Gi så skal du få, sier Bibelen. Ord om å få hundrefold igjen misbrukes. Jeg innser å være en grådig egoist som trykker andre ned, setter meg selv først og blåser en lang marsj i miljøet for å beholde nytelser og privilegier. Eller billige varer; uinteressert i hvor eller hvordan de er produsert. Misliker den sannheten. Sikkert ikke alene om uroen for at verden går til helvete før djevelen foretar den offisielle åpningen. Var på vei til korset med bekymringen, men kom aldri så langt. Pengepredikanten distraherte frekk nok til å utnytte min grådighet: Hvis jeg gir ham 100 får jeg 1000 fra himmelbanken? Alltid en ny hundrings å gi ham: Åndelig pyramidespill!

Vil jeg ikke gi, selges mirakelting! En har bedt bønner over et tøystykke jeg skal legge på såret. Noen selger miniatyrflasker med olivenolje fra Israel. Med oljen følger bønn om helse og suksess. En annen markedsfører mirakelvann på samme måten. Norsk Aqua Vita virker bedre! Og alle skriver bøker om prinsippene for vellykkethet. Kjøp boka! Gå til telefonen NÅ! Som om tilbudet noen gang tar slutt?

Grådighet er byggesten i bedraget. Min grådighet er predikantens agn for å tilrane seg mine penger. Materialet som presenteres er over evne. I en ond verden lengter jeg etter godhet: Gi til predikanten. I tilværelse av sykdom lengter jeg etter helbredelse: Gi til predikanten. I fattigdom vil jeg bli rik: Gi til predikanten. I ensomhet vil jeg bli sett og hørt: Gi til predikanten. Størrelsen på gaven avgjør gevinsten, sier predikanten.

Erkjennelse av urett og behovet for å gjøre noe med det, samt lengsel etter forsoning misbrukes. Jeg ønsket oppgjør med grådighet og blir møtt av en forkledd variant av eget begjær. Har noen i kjelleren ikledd seg garderoben på loftet?

Takke meg til finansnæringen som ærlig selger investering med risiko. Uten blygsel tilbyr de muligheten for å tjene penger uten å jobbe for dem. Tap formuen og litt til står med liten skrift på veggen. Men Grådigheten satser alt. Så går vi naivt ut i mediene og klager over tap når risikoen ble oppfylt, grådighet ikke imøtekommet og finansinstitusjon stakk av med kapitalen. «Den som vil være med på leken, må smake steken»: Ikke ute og leke når du lager mat; da brennes steika! Selvfølgelig bittert å tape for andres smartere grådighet. Det rare er at noen blir overrasket over nettopp det.

Stenen og glasshuset: Er vi bedre i kirken? Ja. På bibelsk tid var religionsvesenet offentlig anliggende finansiert av ti prosent skatt til lønn og utgifter. Norge har modellen over statsbudsjettet. Fastlønn til ansatte er ikke bundet opp mot åndelige løfter. Alle trossamfunn får tilskudd. Regnskap er åpne. Menighetsrådet for alle.

Å søke guden skal være gratis. «Regningen» kommer etterpå. I kristentroen er det å ta oppgjør med urett. Vise nestekjærlighet. Finne balanse mellom moral og nytelse; bibelsk veiledning kontra egne veivalg for å leve det gode liv. Konkurrere om å gi hverandre heder; se hverandre. Gå en mil ekstra med den som har behov. Nøysomhetsideal. Og vil du gi penger, er det nok av ideelle organisasjoner med transparent økonomi båret av frivillige med minimale kostnader til administrasjon. Kristelige eller humanitære i samme oppdrag. Det er legedom for sjela og styrking av egenverd å gi til noen som ikke juger deg like opp i tryne med falske løfter for å tyne enda mer fra sparekontoen din!

Så koker det ned til å bli sett og elsket. Lett å skyte på Pengepredikanten? Om alle brydde seg mer om hverandre på tross av, ikke på grunn av, hadde pengestrømmen til de som beriker seg på andres ensomhet stoppet. Når en venn sender håpefulle ord oppover, har det mer virkning enn Pengepredikantens 600 kroner telefongebyr for jobben. Må da ikke være «kirkegjenger» for å be for hverandre! I replikkveksling om amerikaneres bruk av psykiatere sier «Crocodile Dundee»: – Har han ingen venner? Du får flere venner på to måneder ved å interessere deg for dem, enn på to år ved å prøve å få dem interessert i deg. Å se hverandre; kanskje har vi mest å lære av blinde?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags