Sogneprest om Partiet De Kristne: – Jeg hevder de misbruker Guds navn

KRITISK: Sogneprest Jan Boye Lystad.

KRITISK: Sogneprest Jan Boye Lystad.

Av
DEL

MENINGDet politiske partiet De Kristne etablerer seg i Halden. En demokratisk rett, men må tåle kritikk.

Jeg hevder de misbruker Guds navn ved å legitimere seg med kristennavnet. "Kristen" er oss falne tvilere som begynte å tro på en kraft større en jeg. Oss som ikke lykkes med livsdrømmen, men ber om hjelp fra oven.

Vi egoistiske demoraliserte syndere som innser noe er galt og trenger tilgivelse – om igjen. Som søker til gudshuset søndag for å få hjelp i hverdagen. Nordmenn, flyktninger eller utstøtte som kommer til Vår Herre med sorgen over aborten, skjulte rusmisbruk, religiøs familievold, dobbeltmoral, livsløgner eller hemmelig likekjønnet kjærlighet.

Den som våger seg til Den Hellige med sitt rustne liv eller blankpolerte fasade er de kristne. Vi er flere enn de som møter til gudstjeneste og slett ikke noe politisk parti!

Når jeg skummer partiprogram og uttalelser fra De Kristnes talspersoner, hevder jeg derfor misbruk av begrepet ”De Kristne”.

I mine øyne er det ”Partiet For Høy Moral”, og Inger Lise Rypdals låt om Fru Johnsen fra 1968 blir neppe kampsang på møtene!

Kr. F er i det minste et Folkeparti som i all ydmykhet vil ligne sitt forbilde; kristelig. De Kristne er en selvutnevnt moralvokter som ikke nøyer seg, som Kr. F, å hente verdier fra Boka, men de vil ”bygge på Bibelen”.

I samfunnet for øvrig er det uklokt å bygge hus uten fagfolk. Det er idioti å leke rørlegger og forbudt å agere elektriker. Enkelte prester har politisk talent og går inn i partier. Men ingen prester med teologisk skolering går sammen om å danne eget politisk parti; med tittelen til de som våger tro at Gud er på deres side.

At enkelte karismatiske menighetsledere fristes til å danne ”politiske menigheter” som De Kristne gjør godt for ego. Den mørke siden kommer snikende når Gud blir uangripelig og egne tolkninger av bibelen politisk manifest. Da blir det brått totalitært; fra familier, menigheter til prestestyrte nasjoner.

Bygge på Bibelen? Ingen profet i Det gamle testamente fikk oppdrag å danne parti for å styre landet. Kongen var utnevnt politisk sjef. Profeten skulle formidle Guds ord til kongen som deretter fattet beslutning.

Jesus kom ikke som politisk leder; ei heller ga han disiplene å danne partier. Paulus var krass mot dem som la kimen til intern partidannelse. Disiplene grunnla menigheter, ikke partier.

Vi bringer imidlertid bibelske verdier i politikken uansett parti og kaller det kristen kulturarv. Bibelen legitimerer kontinuerlig kritikk av religionsutøvelse og politikk; ny vin i nye skinnsekker (nytolket innhold i ny form).

Mon tro hva Mesteren hadde sagt om å politisere budskapet i parti og autoriserte det med å anvende variant av messiastittelen ”Kristus” i partinavnet? Og endog hevdet at de bygget partidannelsen på hans ord og livsfortelling?

DK vil ha lavere skatt: Oversatt; dele mindre og beholde mest selv.

Hvor finnes slike byggesteiner i Bibelen? Men det er politisk konservativt fenomen når velstanden i en nasjon øker. Jesus får spørsmål om det var tillatt å betale den undertrykkende romerske keiseren skatt.

– Gi keiseren hva keiserens er og Gud hva Guds er, svarte han, og opprettholder det administrative skille mellom politikk og religion. Så satt han med disiplene og så folk bidra til kollekten ved tempelet.

Penger til drift og trengende; litt NAV. Rike ga av sin overflod. En fattig enke ga to øre; alt hun eide og hadde å leve av! Jesus kritiserer de rike individualistene og anerkjenner enken.

Bygge på Bibelen?

Slik jeg ser det: Hvis De Kristne hadde hevdet moralske argumenter og skattepolitikk med kjærlighet et sted mellom AP og Rødt, ville de vært troverdige. Men slik blir det aldri.

Den egosentriske menneskelige natur motiverer ingen folkemengder til uselvisk å omsette bibelsk fordeling av goder i politisk system. DK er eksempel på det, plasserer seg til høyre for Frp og misbruker Gud som sannhetsvitne for egen bibeltolkning og politikk.

Jeg forblir partiløs, men hadde aldri våget å vedkjenne meg et til de grader paradoksalt politisk parti: DK begrunner sin teologisk selvmotsigende eksistens med ”bygge på Bibelen” og kompenserer til overmål med å kalle seg den greske varianten av Mesterens messiastittel! Kristus, den salvete, Messias´ vakre tittel redusert til navn på et politisk parti!

Å legitimere partipolitisk agenda i partinavnet De Kristne er derfor å misbruke Guds navn. Verdier og saker kan ha bibelsk forankring, men å danne parti for å styre land med bokstavtro bibeltolkning – og endog forkle prosjektet med variant av gudsnavnet har ikke ideologisk fundament i Bibelen – ingen forbilder der.   

Om apostelen Barnabas sier Bibelen: "Et helt år var de sammen i menigheten der og ga mange mennesker opplæring i troen. Det var i Antiokia disiplene for første gang ble kalt kristne" Originalen; de som i ord og gjerning lignet Kristus og fikk ærestittel. Det er så langt fra politisk partinavn det går an å komme. På den tid ville DK vært saksøkt for brudd på opphavsretten; tilrane seg en hederstittel for å gi partiprogram autoritet.

Bygge livet på Bibelen er å motta nåde når jeg bommer på moralen; og formidle tilgivelsen videre. Være en neste for nødlidende. Dele, ikke bare gi av overflod. Jeg mottar tilgivelse og får to nye bibelske byggesteiner. Alltid en å gi videre. Slik bygger vi et godt samfunn, både kristent og humanistisk.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags