Busterudparken er verdifull. Derfor er den regulert til bevaring både i kommunens egne planverk og i Riksantikvarens NB!-register. Det er flere årsaker til at man skal være forsiktig med å gjøre store endringer.

For det første: Dette er byens gamle kirkegård. Gjennom nesten 150 år ble generasjoner av haldensere gravlagt her, helt fram til man på 1830-tallet fant at det var uhygienisk å grave ned lik midt i byen. Ny gravplass ble derfor anlagt på Os.

På 1700-tallet gravla man ikke nødvendigvis de døde særlig dypt. Rett under Busterudparkens grusganger og blomsterbed ligger det tusenvis av knokler. Eldre haldensere kan fortelle at de har sparket fotball i Busterudparken med hodeskaller som har vært gravd opp fra jorda når det har foregått arbeider i parken.

En gammel gravplass bør man ikke tukle med. Av etiske grunner og av hensyn til lover og forordninger må mann unngå unødige gravearbeider eller opparbeiding av nye konstruksjoner på den gamle gravplassen.

For det andre: Dette er en park som har stor kulturhistorisk verdi. Parken går tilbake til den gang dette var kirkegården ved Kristians kirke – i gamle papirer står derfor Busterudparken omtalt som «Kristian 5.s park», et navn som lever videre i «Kristian 5.s plass» rett ved. I 1870 brant husene på nordsiden av parken, og da ble det bestemt at den nedlagte kirkegården skulle opparbeides til en vakker bypark. Sparebanken sponset musikkpaviljongen, og grusganger ble anlagt etter tidens mote – de slynget seg i sirlige buer rundt i parken.

Parkanlegget fra 1870-tallet var en av de første offentlige byparkene i Norge, og parken er i dag ganske enestående i nasjonal sammenheng ved at mye av det gamle gangveisnettet fra 1870-tallet fortsatt er bevart. Dette må vi ikke forkludre unødig.

Utviklingen av Busterudparken har i de senere år hatt et tilfeldighetenes preg, og velmente tiltak er satt i stand uten at man har hatt oversikt over hvilke verdier parken representerer. Før man gjør drastiske inngrep må det derfor være en forutsetning at kommunen foretar en grundig bakgrunnsanalyse. Det vil være flaut om kommunen drar i gang store prosjekter som så blir stoppet av Fylkeskonservator og Riksantikvar.

Først må man få en oversikt over hvordan parken brukes og over tilgjengelige arealer. Et moderne museum i Fayegården trenger uteplass – hvordan kan dette være med på å utvikle parken? Er det ubrukte områder som bør integreres i parken? Bør kommunen f.eks. kjøpe parkeringsplassen bak Søylegården som i dag ligger som en ørken inn mot Busterudparken?

Kanskje kan den østre delen av parken være et aktuelt område for lekeplass og skøytebane – her er det flatt og dessuten mindre risiko for å få lik i gravemaskinskuffen. Kan Kristian 5.s plass, bedre kjent som Bikkjetorvet, og området opp mot Storsenteret integreres i planene? Dette er et område som trafikkmessig er temmelig rotete i dag – kanskje skal det ikke være biler her i framtida?

Mulighetene er mange. Man må imidlertid være seg bevisst hvilke verdier man har før man setter spaden i jorda for nye prosjekter.