– Ordfører, fortsetter du slik, mister både du og kommunen troverdighet

INNSPILL: Forfatteren av dette innhogget har en rekke innspill til Halden-ordfører Thor Edquist. Arkivfoto: Stein Johnsen

INNSPILL: Forfatteren av dette innhogget har en rekke innspill til Halden-ordfører Thor Edquist. Arkivfoto: Stein Johnsen

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

MeningerKjære ordfører!

Det skjer mye viktig på nyhetsfronten i Halden. Iblant må jeg innrømme at jeg får lyst til å si som Astrid Lindgren: «Når mennesker med makt slutter å høre på folk, er det på tide å bytte dem ut.»

Men sånn er det med mange politikere. Man vet ikke hvilke saker de ønsker skal være små, som skal «gli igjennom» og færrest mulig skal få vite om, og hvilke saker de ønsker skal bli store, som skal «ta av» og gi positiv omtale, men som egentlig ikke betyr så mye for folks dagligliv.

Selv om du bruker mye av din tid til å gjøre folk betingelsesløst glad i Halden, er det mange ting som ikke er bra i den flotte byen vår. En sunn økonomi er viktig, ingen er imot inndekkingen av flerårige underskudd, og alle vil at Halden kommune skal ut av Robek. Derfor bør fokuset heller rettes mot tjenesteytingens kvalitet og utfordringer slik at kritikkverdige og uverdige forhold avdekkes. Det som er bra, skal fortsatt løftes opp, men du må ikke forsøke å legge lokk på diskusjoner om saker som opptar folk, med formaningen om at man ikke framsnakker byen sin. Fortsetter du slik, mister både du og kommunen troverdighet, og stadig flere vil komme til erkjennelsen av at ansvaret for de politiske prioriteringene faktisk ikke ligger hos fylkesmannen.

Det er i mine øyne ganske nedslående å lese økonomirapporten for de åtte første månedene av 2016. Det er nok ikke annet enn ganske tungt og frustrerende for en administrasjon å følge opp budsjettet for 2016. For i år skal kommunen driftes for 10 millioner kroner mindre enn det budsjettet tilsa i fjor. Hvordan kommunen velger å gjøre det, er bare avhengig av de lokalpolitiske prioriteringene og helt uavhengig av fylkesmannens arbeid.

Ingen av kommuneavdelingene har større avvik enn 1,5 millioner kroner. Undervisning og oppvekst har en minus på 1,38 millioner kroner og sentraladministrasjon og fellestjenester har en minus på 1,30 millioner kroner. Det negative tallet for undervisning og oppvekst henger sammen med økte kostnader innen barnevern og at innsparingstiltak ikke har gitt ønsket effekt. Samtidig melder skolene om at det snart ikke er mer å hente. Sentraladministrasjonens minus henger i hovedsak sammen med en budsjetteknisk feil. De kommunalavdelingene som går i pluss etter åtte måneder, har alle et marginalt mindreforbruk. Dette betyr at totalt sett har tjenesteområdene 2,4 millioner kroner i merforbruk, eller kall det gjerne et underskudd, per august.

Det positive prognoseavviket på 2,2 millioner kroner er i hovedsak knyttet til en uventet oppside i skatteinngangen hittil i år. Det er viktig å være klar over at skatteinntektene til kommunene er gjenstand for en relativ fordeling der Halden kommunes skatteinngang blir avhengig av skatteinngangen i alle andre av landets kommuner. Per dags dato er det derfor umulig å si om denne oppsiden vil vedvare ut året eller om de fire siste skattemånedene vil gi kommunen en inntektssvikt. Det første er like sannsynlig som det siste. Du bør snart ta innover deg rådmannens tidligere beskrivelse av situasjonen som skjør.

Kommunen driftes nå med 113 årsverk færre enn for tre år siden. Noe av denne reduksjonen har sikkert vært nødvendig, men når kommer erkjennelsen av at det finnes en sammenheng mellom innsparingstiltak, høyt sykefravær og et av landets høyeste forbruk av vikartjenester?

Så tenk om noen hadde tatt seg bryet med å finne en slags terskel for når reduksjonen i årsverk ville komme til å bli en økonomisk belastning snarere enn en effektivisering. Da ville kommunen trolig hatt flerfoldige titalls millioner ekstra som kunne vært brukt på andre formål i dag.

På tross av alt du leser om i mediene, mener du fortsatt at du sitter med fasit. Det er langt fra tilfellet, det er nemlig slik at innsparingstiltak ikke alltid fører til effektivisering. Noen ganger er det sånn at hvis du snur en sten, så er det ikke noe annet enn en sten på baksiden også. Innsparingstiltak har som hovedmål å få driftskostnader ned på et nivå som tilsvarer en økonomisk ramme. Noen ganger kan dette medføre at ting gjøres smartere enn før, men at dette skal skje med sikkerhet, er ikke gitt. Det er ikke nok at et effektiviseringskrav framkommer som en udefinert budsjettpost. Gode effektiviseringstiltak trenger planlegging, konkretisering, nøye oppfølging og ikke minst evaluering som gir svaret på om tiltaket har ønsket effekt.

Over 10 millioner kroner mindre til skole må verken framstilles som, eller forveksles med, et effektiviseringstiltak. Det er en ren innsparing med stor usikkerhet knyttet til konsekvensene. Du vil ikke kunne se effekten av dette i skoleresultatene for inneværende år, de negative kvalitetsmessige virkningene vil først vise seg over noe tid. Spørsmålet du bør stille deg er i hvilken grad dagens innsparingstiltak vil kunne føre til nye utfordringer som blir kostbare i framtida. Denne typen vurderinger kan jeg ikke se at verken du eller administrasjon har tatt dere bryet med å gjøre.

Så på grunn av hva du sier i media, håper jeg du snart lærer noe nytt:

Hører du på hva folk sier?

Er du ydmyk og bygger oppunder at offentlig diskusjon er viktig for kommunen?

Hvis ikke, hvorfor gjør du ikke ting annerledes?

Og det er nettopp det å gjøre ting annerledes og begynne å lytte til folks meninger og opplevelser, som kanskje kan føre til at kommunen bedre kan yte gode tjenester på en effektiv måte. Dette er ting det ikke finnes en fasit på, og som du aldri finner svaret på i en tertialrapport.

Jeg vil avslutte mitt innspill med å understreke dette: Halden kommune er økonomisk sett fortsatt i en veldig vanskelig situasjon med stor usikkerhet knyttet til både skatteinntekter, innsparingstiltak og valgte finansieringsformer av lånebehov.

Det er mye å sette søkelyset på, og overskriftene bør være der etter. Netto resultatgrad er ikke alene et spesielt godt mål på om en kommunes økonomi er sunn eller ikke. Måltallet på tre prosent er utarbeidet på et overordnet nivå og er ikke ment som en absolutt størrelse for alle kommuner. Hvilket nivå på netto resultatgrad som er riktig og optimalt for hver enkelt kommune, vil variere etter mange forhold. Tallknuserne i KS jobber kontinuerlig og iherdig med kompliserte økonomiske modeller for å finne måltall som bedre beskriver kommunenes økonomiske handlingsrom.

Dere som styrer Halden nå, har stø kurs mot nedbemanning og kvalitetsforringelse og bruker fortsatt penger kommunen ikke har. Gjelda øker, og over halvparten av gjelda er tatt opp i såkalte sertifikatlån. Dette er kortsiktige lån som brukes for å finansiere langsiktige investeringer. Disse lånene er ofte forbundet med dårlige rentebetingelser og høy risiko. Ved en ørliten oppgang i renta vil lånekostnadene ved disse lånene kunne eksplodere inn i kommunens driftsbudsjett og lage et økonomisk kaos uten like. Halden kommune har som kjent minimalt med oppsparte midler.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags