Hvem som får leie må de styre selv

Utleie: – Men hvem som skal benytte seg av deres lokaler må alltid institusjonene selv bestemme. Det er de som kjenner sitt samfunnsoppdrag og sitt publikum best, skriver Ingela Nøding i dagens Signert. Illustrasjon: Halden kommune

Utleie: – Men hvem som skal benytte seg av deres lokaler må alltid institusjonene selv bestemme. Det er de som kjenner sitt samfunnsoppdrag og sitt publikum best, skriver Ingela Nøding i dagens Signert. Illustrasjon: Halden kommune

Av
DEL

SignertSignert-kollega Hanne Lund-Nilsen presenterte før jul en mulig løsning for budsjettklemma kulturinstitusjoner som Halden bibliotek står overfor for tiden: å leie ut arealer til næringslivet. Hun brukte Deichman bibliotek i Oslo som eksempel, min nåværende arbeidsplass. Jeg deler derfor gjerne noen erfaringer fra arbeidet vi står ifra mitt personlige perspektiv.

Slik Lund-Nilsen nevner må Oslos kommunale folkebibliotek dekke inn store budsjettoverskridelser fra byggeprosjektet Deichman Bjørvika, det nye signalbygget som åpnes ved siden av Operaen i mars. Det må vi gjøre ved å leie ut arealer i de fem etasjene vi har til rådighet. Vi skal blant annet leie ut arealer til et designbyrå i femte etasje, en restaurant i første etasje og ulike arrangementslokaler og – arealer rundt om i bygget til konferanser, møter og kursvirksomhet. I den anledning har vi jobbet mye med å lande gode rammer for utleievirksomheten.

Oslo er, som Lund-Nilsen nevner, et annet utleiemarked enn Halden. Og hvilken overføringsverdi våre rammer vil kunne ha for kulturinstitusjoner i Halden vet kun institusjonene selv. Men en viktig forutsetning jeg er glad for at vår ledelse fikk på plass er at det er Deichman selv som skal bestemme hvem som leier seg inn i biblioteket. Vi har ansatt en egen kommersiell leder som skal håndtere utleiehenvendelser. Videre har vi innhentet erfaringer fra andre institusjoner, eksempelvis Oodi, det store nye biblioteket i Helsinki, som åpnet dørene for et drøyt år siden. Vi har også etter beste evne forsøkt å kartlegge alle de ulike utleiemodellene biblioteket som offentlig institusjon må regne med å forholde seg til i møte med kommersielle aktører.

Men en viktig forutsetning jeg er glad for at vår ledelse fikk på plass er at det er Deichman selv som skal bestemme hvem som leier seg inn i biblioteket.

For eksempel går vi inn for å leie ut visse rom til møtevirksomhet og kurs på dagtid, mens de samme rommene blir tilgjengelige for gratis utlån på kveldstid og i helger. Dette for både å kunne tjene penger fra bedrifter og for å ivareta vårt oppdrag som arena for våre egenproduserte og for eksternt produserte læringsaktiviteter. Det betyr at bibliotekets rom vil være lukket for ikke-betalende besøkende i noen tidsrom og åpne i andre. Vi må også ha gode rutiner internt for hvilke aktiviteter som har forrang, når vi står overfor valget mellom en utleieavtale som beslaglegger større arealer enn vi pleier å tilby og rommene vår vanlige drift har behov for. I hvilken grad er det for eksempel best å leie ut store arealer en gang iblant, versus mindre arealer ofte?

I tillegg må vi ta stilling til hvordan vi håndterer tilbud fra kommersielle aktører som vil arrangere tilstelninger hos oss som er åpne og gratis for vårt publikum og som tilfører dem nyttig informasjon, men som likevel kan fungere som reklame i praksis. Og hva med utleie i våre åpne arealer? Hvordan kan vi tilby det på en måte som fører til nødvendig inntjening og samtidig gir minst mulig ulempe for våre lånere? Hva med alkoholservering? Hvordan kombinere kommersielle konferanser og velkomstdrinker, men hensynet til og ansvaret for barna som besøker oss? Jo mer vi har klargjort slike gråsoner for oss selv før åpning jo bedre. Alt dette og mere til gjøres det nitid arbeid med hos oss i disse dager.

Ingela Nøding. Gjesteskribent i Halden Arbeiderblad.

Ingela Nøding. Gjesteskribent i Halden Arbeiderblad.

Som bibliotekansatt rykker det i hjerterota å skulle blande børs og katedral på denne måten. Bibliotekene har en stolt tradisjon som kunnskaps- og kulturformidlere til hele folket, og som en av få ikke-kommersielle møtesteder i samfunnet der du kan tilbringe hele dagen uten å gi fra deg en krone. Likevel, etter å ha vært involvert i arbeidet med rammene for kommersiell utleie i en kommunalt finansiert kulturinstitusjon som biblioteket er, har jeg blitt tryggere på at vi skal få til en løsning som blir så bra den kan bli nå som vi først har fått et inntjeningskrav fra våre politiske eiere. Det kommer mye av at jeg har svært kompetente kolleger som jobber grundig med å lage rutiner for ulike scenarioer og at vi fremdeles har et stort areal å disponere til ordinær biblioteksdrift i det nye bygget.

Som bibliotekansatt rykker det i hjerterota å skulle blande børs og katedral på denne måten.

Et nettoareal i det nye hovedbiblioteket på 13 500 m² er en enorm, men nødvendig luksus for hovedstadens innbyggere, som har økt sitt samlede bibliotekbesøk i byen med nærmere 40 prosent de siste årene. Hvor mye Halden bibliotek eller Halden historiske Samlinger vil øke sine besøkstall ved å flytte inn i henholdsvis Os allé og Fayegården gjenstår å se, men jeg regner med at de vil trenge hver kvadratmeter til sin virksomhet, for at antall besøkende vil gå opp, er det liten tvil om. Oppgraderte lokaler som øker trivselen og muliggjør flere og varierte formidlingsaktiviteter vil alltid trekke folk. Men hvem som skal benytte seg av deres lokaler må alltid institusjonene selv bestemme. Det er de som kjenner sitt samfunnsoppdrag og sitt publikum best.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags