– De som har det vanskeligst i denne kommunen, blir stadig nedprioritert

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

MeningerInnlegget med tittelen «Gjeldsutviklingen får konsekvenser» signert av Per Kristian Dahl og Nils Sagstuen fra Halden Pensjonistparti sto å lese i HA 12. juli 2018.

Les innlegget her!

Nå skal ikke jeg gi meg til å diskutere tall, men like fullt er det hevet over tvil at disse to vet hva de sier. Innlegget har to meget viktige argumenter og som kan bekreftes av langt flere enn undertegnede!

De skriver i sitt innlegg: «De som blir de store taperne i denne utviklingen er sektoren helse/sosial og ikke minst undervisningssektoren. Økningen til å drive sektorene de får i sine driftsbudsjetter i årene som kommer, er minimale. Avgiftstrykket overfor innbyggerne vil også bli på et nivå som vi aldri har vært i nærheten av i kommunen tidligere».

Disse to, Per Kristian Dahl og Nils Sagstuen, minner de som i dag sitter med ansvaret, om at ønsket om å komme ut av Robek, ikke må ramme dem som har det vanskelig fra før, og som vil få det enda verre. Enslige minstepensjonister og andre lavinntektsgrupper kan ikke behandles slik det her legges opp til.

Dette innlegget sier det meste om hva som skjer i disse tider. At de som har det vanskeligst stadig blir nedprioritert, finnes det mange eksempler på. Jeg skal her ta fram et, men det forteller en god del.

Her på Vaterland hadde de en aktivitør, og det gjaldt også Hagegata. Trine Lise het denne damen, og etter å ha bladd i fotoalbumet fra 2013 til 2015, ble jeg imponert over alt det denne damen fikk til å skje. De som bodde her da, fikk nyte godt av både turer og kafébesøk, og de ble fraktet både til Furulund og Festningskroa, og beboerne har også i alle fall én gang fylt hele Erlandsens konditori.

Det ble også danset til rytmer fra Country Comfort på en julefest, hvilket Tormod og Maggie satte stor pris på. Både Kiwanis og Frivillighetssentralen satte ofte preg på underholdningen.

Frivillighetssentralen er her fremdeles annenhver tirsdag og serverer beboerne både på Vaterland og Hagegata kaffe og nystekte vafler. Noe som selvfølgelig blir satt pris på.

Men trimmen, turene og alt som gjorde hverdagen hyggelig og avvekslende, ble borte med Trine Lise. Som erstatning, har de i stedet fått et tilbud på Busterudgata eldresenter to dager i uka der de blant annet kan få trim, og de kan spise middag der.

Men dette koster dem ca. 1.500 til 1.700 kroner i måneden. Dessuten kan på langt nær alle som måtte ønske det delta i dette. En av grunnene er plassmangel (de kan ikke ta imot for mange rullestolbrukere som et eksempel).

Dessuten er mange alt for skrøpelige til å komme seg dit, og mange har heller ikke råd. Et lite eksempel på hvordan kommunen drar inn penger fra dem som har det vanskelig fra før.

PS: Vaterland har heldigvis ennå Unni, og hun er et unikum til å gjøre det hyggelig og er også en habil pianist som gleder oss alle.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags