– Jeg har rett til å være uenig

FIKK OMSTRID BOK: Ole Richard Holm-Olsen deler er sine tanker etter å ha lest den omstridte boka kommunestyrerepresentantene i Halden fikk.

FIKK OMSTRID BOK: Ole Richard Holm-Olsen deler er sine tanker etter å ha lest den omstridte boka kommunestyrerepresentantene i Halden fikk.

Av
Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

MeningerDa vi i kommunestyret ble tilbudt boka, stusset jeg litt. Jeg var i utgangspunktet usikker om jeg skulle ta den imot og har tidligere tenkt at jeg ikke har behov for å lese den, men tenkte som så:

Det er jo ikke noe problem å lese hva noen andre skriver – det er kun et problem å nekte noen å uttrykke sin mening, og å nekte sette seg inn i ny kunnskap. Så da skal jeg lese den (når jeg er ferdig med å lese «En bønn for Tsjernobyl»).

Boken var signert av «Hege». Dernest lå det et brev til «deg som får denne boka» signert av HRS (formentlig Human Rights Service) og Hege Storhaug.

En henvisning til Arnulf Øverlands vi har ikke råd til å sove, var etter min tolkning av Øverland, rimelig malplassert og usmakelig – og vitnet om dårlig forståelse av dikterens intensjoner med diktet.

Det er mulig det er min manglende evne til dikttolkning, eller min innebygde motstand mot det jeg opplever som Hege Storhaug og HRS sin fremmedfrykt, som gjør at jeg reagerte negativt på sitatet.

Videre kunne jeg i brevet lese: «Å stå opp for alles rett til å leve med personlig frihet i sine liv, er av største betydning i årene som nå ligger foran oss». Det er det lett å være enig i. Ikke bare i årene som følger – det vil etter mitt syn alltid være viktig.

 I hvert fall om man tror på demokrati som styringsform, og personlig frihet. Uansett – litt etter i avsnittet kan leses: «For å kunne forstå hvilke mekanismer og foruroligende samfunnstrekk som har etablert seg i Norge, er kunnskap om islam i vår tid viktig».

Her halter det litt for meg. Ja, kunnskap er viktig. Kunnskap om etablerte samfunnsmekanismer er viktig. Kunnskap om islam kan være viktig. Hadde hun tatt bort ordet «foruroligende», så hadde setningen vært grei nok – men er det noe foruroligende med islam i seg selv?

Verdensreligionene i sin rene form handler i stor grad om hvordan vi kan utvikle oss til å være moralsk rettshandlende. Alle religioner kan gi oss veiledning. Det man egentlig frykter, er de menneskene som står bak uønskede handlinger – og som bruker religionen som våpen.

Det er likevel i seg selv ikke grunnlag for å kritisere selve religionen. Det er kun et grunnlag for å gjøre det som Storhaug selv oppfordrer til: sette seg inn i alt, alltid. Kunnskap er veien til felles forståelse.

I siste avsnitt i brevet:

«Boken er en gave fra en anonym giver som etter selv å ha fått den i gave, kjente på sorg over utviklingen og uro for sine barn og barnebarns fremtid. Vedkommende er opptatt av at viktige beslutningstakere og befolkningen generelt får økt kunnskap om hva som står på spill i vår nære fremtid. Derfor sendes boka til hele politiker-Norge og mediene».

Til hvilket jeg vil si: Lobbyvirksomhet er lobbyvirksomhet. Jeg har ingen problemer med å forstå at mennesker vil ønske å påvirke meg. I seg selv er engasjement en bra ting.

Men om man skal basere sin oppfatning av islam og mennesker som tilber Allah, alene på denne boka – da er vi ikke sakligere enn de menneskene, som baserte 11/9-terroren på suraer som omhandler slakting av dyr mv.

Fra Koranen: Al-Furqan (25:63) Den Barmhjertiges tjenere er de som vandrer ydmykt på jorda, som når de uvitende tiltaler dem, svarer: «Fred!»

Fra Bibelen, Salomos ordspråk: 1 første samling (kap. 1-9) Ordspråk fra Salomo, sønn av David og konge i Israel. 2 Til å gi kunnskap om visdom og formaning, til å forstå forstandige ord. 3 til å ta imot formaning som gir innsikt om ærlighet, rettferd og rett, 4 til å gi uvitende vett og den unge kunnskap og omtanke. 5 Den vise skal lytte og øke sin lærdom, den kloke lære å bruke sin tanke 6 så han forstår ordspråk og bildetale, vismenns ord og gåter. 7 Å frykte Herren er begynnelsen til kunnskap, de dumme forakter formaning og visdom.

Vi er alle mennesker som i stor hastighet beveger oss gjennom verdensrommet på den samme kloden, på veien mot vår sikre død.

Hva vi gjør ut av tiden vi er her, og hvordan vi forholder oss til andre mens vi er her – det definerer oss.

Hege Storhaug sitter ikke på retten til å definere islam – men hun har rett til å la sin stemme bli hørt. Jeg har rett til å være uenig i hennes konklusjoner.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags