Haldens innbyggere fortjener et bedre bibliotektilbud!

STORE FORSKJELLER: – Oppegård kommune har i løpet av 14 år kjøpt inn bøker, lydbøker, film og tidsskrifter for 3,5 millioner mer enn det Halden kommune har investert i sitt bibliotek, skriver Hedvig Grønlund Moen som er ansatt på Halden bibliotek.

STORE FORSKJELLER: – Oppegård kommune har i løpet av 14 år kjøpt inn bøker, lydbøker, film og tidsskrifter for 3,5 millioner mer enn det Halden kommune har investert i sitt bibliotek, skriver Hedvig Grønlund Moen som er ansatt på Halden bibliotek. Foto:

Av
DEL

LeserbrevTakk til Trine Høistad for å sette fokus på bibliotektilbudet i Halden kommune. I år er det 15 år siden Halden bibliotek nesten ble lagt ned. Våren 2003 ble årsverkene ved biblioteket halvert og mediebudsjettet ble kuttet kraftig. Åpningstidene var nede i 16 timer pr. uke.

Mange år med lav bemanning og minimalt innkjøpsbudsjett har gjort bibliotektilbudet uforutsigbart både for Haldens innbyggere og for de ansatte. Man har glemt hva et bibliotek kan og skal være. Slik det er i dag klarer vi ikke å imøtekomme innbyggernes ønsker og behov. Vi har blant annet en fagboksamling som hadde sine glansdager på slutten av 90-tallet, og dette er ikke noe å tilby barn, ungdom og voksne som i dag ønsker seg ny kunnskap.

Vi har 1. klassingen som akkurat har lært å lese, som vi ikke har nok lettlestbøker til. Vi har ikke penger. Vi har 5. klassingen som vil låne den siste ”Gutta i trehuset”, men vi har bare to eksemplarer av boka, og den er aldri på hylla. Vi har ungdommen som ikke helt vet hva hun vil studere, som gjerne vil låne en grunnleggende bok innen økonomi. Vi har den ikke. Vi har læreren som ønsker å låne en bokkasse til klassen, og elevene har skrevet ned bokønsker. Vi har bare noen få av bøkene inne fordi vi ikke har penger til å kjøpe inn nok eksemplarer. Vi har den nyinnflyttede som gjerne vil lære seg norsk, men vi har ikke nok opplæringsbøker å tilby. Og slik kan vi fortsette. Dette i en kommune der 18% mellom 0-17 år vokser opp i lavinntektsfamilier og der 33% av 5. klassingene ligger på laveste mestringsnivå i lesing (Folkehelseprofilen 2018 for Halden).

Trine Høistad har rett når hun opplever store deler av samlingen som slitt, og ser vi på tallene finner vi årsaken (Norsk bibliotekstatistikk og KOSTRA). Oppegård kommune, som Høistad nevner, har i årene fra 2003 til 2016 brukt nesten dobbelt så mye penger pr. innbygger på medier som Halden. Det vil si at de i løpet av disse 14 årene har kjøpt inn bøker, lydbøker, film og tidsskrifter for 3,5 millioner mer enn det Halden kommune har investert i sitt bibliotek. Oppegård har også flere ansatte. Disse to faktorene gjør at man får et forutsigbart og oppdatert bibliotektilbud, og både besøkstall og utlån er høyere enn i Halden. Fire kveldsåpne ukedager bidrar også til dette. Oppegård er ikke alene om å satse på bibliotek. I 2016 var gjennomsnittlig mediebudsjett i kommuner på Haldens størrelse 22,12 kroner pr. innbygger, mens i Halden var budsjettet under halvparten med 9,76 kroner! Antall årsverk var i snitt på 8.8, mot Haldens 6.4.

Bibliotekarforbundet er positive til å se på en løsning for meråpent bibliotek. Et meråpent bibliotek er et tilbud til voksne over 16 år, med adgang til biblioteket utenom åpningstiden. I dagens situasjon ønsker vi at man først prioriterer en oppgradering av boksamlingen og økt bemannet åpningstid. Dette vil komme alle innbyggerne til gode.

Biblioteket er en lovpålagt tjeneste. Bibliotekloven har som målsetting at det enkelte bibliotek i sine tilbud til barn og voksne skal vektlegge kvalitet, allsidighet og aktualitet. Med dagens økonomiske rammer klarer vi dessverre ikke å innfri dette. Vi trenger økt mediebudsjett og flere ansatte nå!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags