Det var en gang... slik begynner nå et eventyr – hvordan en skrekkhistorie begynner vet jeg ikke, men jeg føler jeg lever i et mareritt av en skrekkhistorie nå.

Når man har lest en spennende, tøff og engasjerende bok, blir man alltid så skuffa når filmen ikke er i nærheten av «sannheten» som boka forteller.

Lite stemmer, og regissøren tar seg store friheter til å tolke og si hva han selv vil uten at det alltid er rot i boka/virkeligheten. Jeg har vært med på en slik opplevelse nå nylig hvor noe man er med på, blir til helt noe annet, og dessverre sett på som sannheten. Skremmende hvor rart ting kan bli. Her er min opplevelse av det som skjedde:

Jeg er med som tilskuer på en G13 håndballkamp, hvor vi er flere foreldre som er der for å heie på gutta. En av foreldrene har kjøpt inn en stortromme, og vi synes nå det er litt stas. Gutta sliter litt, ligger under, men klarer å snu kampen og vinne med strålende innsats og «ståpå»-vilje.

 

Vi trommer og heier gutta fram. Ikke alltid enige med dommerne – både den ene og andre veien, men ikke et ukvemsord ord blir ropt mot dem. I andre omgang rusher en av våre gutter og blir dyttet bakfra idet han skyter ballen i mål. Spontant reiser jeg meg og roper på to minutter (flere roper uten at vi direkte roper til dommerne).

Så dukker «regissøren» opp, visstnok for å roe oss og våre ufine rop mot dommerne. Det jeg får med meg, er at en eller annen fyr står rett foran oss og skriker at «vi får faen meg skjerpe oss og se til helvete å oppføre oss», hvis ikke «skal han kaste hele jævla gjengen ut av hallen». En av damene i vår heiagjeng sier at «vi pleier nå å oppføre oss, vi da»…, «det gjør dere faen meg ikke», får vi til svar.

Så forsvinner han, men visstnok så fortsetter vi å være ufine og komme med tilrop mot dommerne. Hvordan han får med seg det, får nå være opp til han å forklare, når han nå er opptatt med å «regissere» et annet sted.

Dette er min opplevelse av «boka». La oss kalle den «To gode håndballag» som var både spennende og fin, men på grunn av en «regissør» som virker alt for «full» av seg selv, har den blitt til helt noe annet. Det virker som om han tror han kan få en Oscar bare han legger på nok effekter og usannheter.

Håper at de som var i hallen, og kanskje spesielt de som ikke var en av vår heiagjeng, kan komme med sin sannhet slik at vi kanskje får et mer nøytralt bilde av denne hendelsen – for det som har kommet på trykk nå, er helt borti natta. Jeg kan være med på at mitt rop om to minutter kan unnværes, men ikke f ... om at jeg skal ha på meg, eller noen av oss andre, at vi var ufine mot to dommere som gjorde så godt de kunne.

Dette er «sannheten» ifølge intervjuet i r-a.no:

«Det var foreldre, trenere og tilskuere fra Degernes som skapte kvalmen ifølge Truls Petter Knudsen. Han gikk opp på tribunen for å forsøke å stoppe alle ukvemsordene.

– Jeg (Truls) gikk opp på tribunen for å snakke med moren til den ene dommeren. Fra tribunen haglet det med trakasseringer og ufine ord. Jeg gikk bort til gruppen og ba de skjerpe seg. De modererte seg noe, forteller Knudsen».

Jeg som pappa og ivrig tilskuer, er ikke interessert i å bli uthengt som en av flere som oppfører seg slik som beskrevet, av en eller annen fyr. For det han hevder, er så langt fra det som skjer under denne kampen som det mulig å komme. 

Cato Lilletorp

PS: Jeg ønsker dommerne (som dømte vår kamp) lykke til videre med sine dommerkarrierer, stå på!