Gå til sidens hovedinnhold

– Reaktoren skal stenges helt - grunn til å feire. Men nå kommer de største problemene og kostnadene

Artikkelen er over 2 år gammel

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

«Atomen» skal stenge reaktoren for godt. Det er ikke en dag for sent. Bruddene på sikkerhetsrutiner, farlige incidenter, utslipp av radioaktivitet og mange kritiske rapporter fra Statens Stålevern kommer i tillegg til den helt idiotiske idé å legge en atomreaktor midt inne i en by.

Denne ekstremt risikofylte virksomheten har siden 1950-tallet resultert i noen av de mest subsidierte arbeidsplassene i landet. Det har kostet mange hundretalls millioner i skattepenger å drive denne reaktoren. Regnet per ansatt og år ligger de helt i toppen av listen over dem som får statlige subsidier.

Enhver annen arbeidsgiver som ble tilbudt like mye per ansatt, ville jublet og mangedoblet staben på kort tid. Det gjelder enhver rektor på grunnskolen, redaktør i lokalavisa, eller leder på et pleiehjem; alle har de fått kun smuler sammenlignet med hva som har gått av overføringer til reaktoren i Månefjellet gjennom årene.

Dette har ikke vært en fornuftig prioritering. Halden hadde måttet importere arbeidskraft hvert eneste år om andre virksomheter hadde fått like mye støtte.

Men til slutt måtte styret altså legge inn årene og innse det mange av oss har hevdet i flere år: Anlegget er for gammelt, ligger på feil sted og reaktorvirksomheten er ikke liv laga.

I gleden over at denne epoken er slutt, kommer det som et brev i posten et mye større problem: Store mengder avfall, hvorav mye skal holdes skilt fra mennesker og liv i 100.000 år, ifølge EUs regler; i USA sier loven 500.000 år. Det er et tidsrom som vi ikke riktig kan forstå. Og ingen har noen aning om hva som skal til for å bygge et lager som skal kunne stå sikkert gjennom en istid eller tre.

OM vi lykkes, er neste problem hva vi skal skrive på varselskiltene. Hvilke språk kan vi forvente at folk forstår om hundre tusen år? Selv våre helleristninger som kun er 3-4.000 år gamle, er det ingen enighet om hva betyr. La oss håpe det ikke er varsel om nedgravd farlig avfall…

Nesten alle stater som har atomreaktorer, har presentert mer eller mindre fantasifulle løsninger på avfallsproblemet. Ingen av de løsningene som politikere og diverse forskere har foreslått, har vist seg å være gode nok for å sikre lagring av høyaktivt avfall etter en tids studier.

Jeg har fulgt denne debatten internasjonalt siden 70-tallet, og det er et tydelig mønster: Noen forskere med nære bånd til atomkraftindustrien presenterer en «løsning» og et antall politikere sier de nå har «vitenskaplige fakta på bordet» som gjør at man kan bygge ut flere reaktorer. Noen år senere viser det seg at det er alvorlige feil ved beregningene som er gjort, og lagringsmetoden må forkastes.

I vårt naboland Sverige var sikker lagring en forutsetning for å sette i drift flere reaktorer etter folkeavstemmingen i 1980. En slik «forsikring» ble raskt lagt på bordet, og «alle» var fornøyd. Noen år senere viste det seg at den ikke holdt hva den lovet, og en ny plan lagt fram. Dette gjentok seg tre ganger. Og fortsatt har ikke noe land i verden en god plan for lagring av høyaktivt avfall!

Det blir lett for mange teknikaliteter om man skal gå gjennom hva som er de store problemene. Men for å illustrere det hele med en situasjon som enhver skjønner, så kan en bruke dette bildet: Om du bygger et hus, men glemmer å bygge dassen, så oppstår det snart et problem. Du kanskje begynner å gjøre fra deg i tønner og setter på lokk etterhvert som de er fulle. Når huset skal rives etter 60 år, så har du en masse tønner fulle av avføring som skaper problem.

Slik er det med atomreaktoren i Halden. Huset er fullt av «møkk», og det er veldig dyrt å sanere og å lagre avfallet. Og ingen har noen god løsning på hva man skal gjøre med tønnene. Det vi vet med sikkerhet, er at det kommer til å ta lang tid og bli veldig dyrt! Og enda engang er det skattepenger som skal brukes til demontering, transport og lagring i hundretusener av år.

Om Haldens befolkning de siste to generasjoner har hatt noen nytte av «Atomen» siden 1958, så vil de neste tusener av generasjonene bare få problemer og regninger. Å ta vare på avfallet vil koste veldig mange milliarder i ufattelig mange år framover.

Men parallellen med huset uten dass halter naturligvis litt. Folks avføring kan man lett lage kompost av. Plutonium er ingen god ingrediens i kompostbingen!

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 06:00.