Vårt kulturelle manifest

Johnny Nilsen som Aslak i Kristin Søhoels stykke "Parat!" fra Steinhuggerfestivalen 2016

Johnny Nilsen som Aslak i Kristin Søhoels stykke "Parat!" fra Steinhuggerfestivalen 2016 Foto:

Av
DEL

LeserbrevKultur er et abstrakt begrep det er vanskelig å se omfanget av. Kultur i ytterste forstand omfavner samtlige institusjoner i samfunnet vårt, individene og måten individene forholder seg til institusjonene og hverandre som deltakere i samfunnet. Vi er preget av den kulturen vi er en del av, den er en del av vår tilhørighet, den samler oss.

For at vi skal kunne føre en jordnær kulturdebatt er det nødvendig å snevre inn kulturbegrepet slik at det blir mer håndterlig og konkret. Som oftest er det de kunstneriske aktivitetene som blir gjenstand for diskusjon. Hvilke kunstneriske aktiviteter ønsker vi? Og hvordan skal vi legge til rette for at de kunstneriske aktivitetene vi ønsker skal utvikle seg?

Halden kulturråd ønsker en debatt om disse spørsmålene velkommen, men først mener vi det kan være nødvendig å avklare vår forståelse av begrepet kunstnerisk aktivitet.

En måte å studere kunstnerisk aktivitet er ved å dele begrepet inn i to hovedakser eller dimensjoner. Begge like viktig for at samfunnets individer skal utvikle seg som mennesker og trives i samfunnet, samt skape fellesskap og tilhørighet.

Den ene dimensjonen tar for seg kunstnerisk aktivitet som har til hensikt å gi samfunnets individer kunstneriske inntrykk. I slike kunstneriske aktiviteter fungerer individene som mer eller mindre passive tilskuere. Det er selve opplevelsen, det å være til stede og overvære den kunstneriske aktiviteten som er givende for individene. Eksempler på slike aktiviteter er operaen eller andre typer konserter, kino, tv-serier, danseforestillinger, kunstutstillinger, museumsbesøk, også videre. Robert Plant konserten er et eksempel på en slik kunstnerisk aktivitet fra byen vår.

Den andre dimensjonen tar for seg kunstnerisk aktivitet hvor individene i samfunnet kommer til kunstneriske uttrykk. I slike kunstneriske aktiviteter er det deltakelsen som står i sentrum. Individene er i slike aktiviteter aktive og skapende deltakere i en kunstnerisk prosess. Eksempler på denne typen kunstnerisk aktivitet er at man for eksempel deltar i kor, korps eller hagearbeidsprosjekt, maler, danser, filmer, skriver, programmerer, også videre. De kunstneriske aktivitetene som foregår på Rockehuset er et eksempel fra byen vår.

Det kan påstås at Halden i lengre tid har vært mer opptatt av å gi samfunnets individer kunstneriske inntrykk enn mulighet for å komme til uttrykk. Noe kommunale planverk og budsjetter bærer vitnesbyrd om. Kommunen satser store beløp på en viss type arrangement som har til hensikt å tiltrekke seg store publikumsmasser, penger, omdømme og kredibilitet. Kultur har på mange måter blitt synonymt med profesjonelle arrangement. Den politiske ledelsen håper denne prioriteringen blant annet skal skape nye arbeidsplasser og bedre folkehelsen.

Samtidig har individenes behov for å komme til uttrykk blitt oversett. Det ser ikke ut til at ledelsen i Halden tar inn over seg at folkehelse og trivsel handler like mye om hva og hvordan man kan delta i kunstneriske aktiviteter selv. For eksempel er det å synge i kor minst like helsefremmende for mange som det å overvære en konsert. Det virker heller ikke som om byens ledere forstår hvor viktig uttrykksdimensjonen er i forhold til å tiltrekke seg nye innbyggere eller mulighetene den gir for å skaffe arbeidsplasser. For ikke å snakke om det enorme potensialet denne typen kunstnerisk aktivitet har i forhold til integrering og inkludering, samt bekjempelse av ensomhet og psykiske lidelser blant byens innbyggere.

Nå er det ikke slik at Kulturrådet mener Halden kommune bør slutte å arrangere konserter, kutte støtten til Blåseensemblet, opera Østfold og alle andre mer eller mindre kommersielle arrangement/aktører. Tvert imot. Vi trenger denne typen kunstnerisk aktivitet også. Vi trenger i det hele tatt mangfoldige og varierte kunstneriske inntrykk. Både for å skape glede og entusiasme, men også for å inspirere, opplyse og engasjere.

Men om Halden kommune ønsker en kultursatsing som har til hensikt å bedre folkehelse og trivsel, øke utdanningsnivået og sysselsettingen, samt forbedre integrering og inkludering av dets innbyggere, holder det ikke å kun satse på å gi innbyggerne kunstneriske inntrykk. Det må i langt større grad legges til rette for og prioriteres at barn, unge og voksne får bedre muligheter til å samles for å delta i kunstneriske prosesser og komme til kunstneriske uttrykk. Byens egne innbyggere må prioriteres med flere og bedre kunstneriske møteplasser. En prioritering som må gjenspeiles i offentlige satsningsområder, planer og budsjetter i framtiden.

Dersom Halden kommune virkelig har som mål at byen skal bli en kulturby på nasjonalt nivå, slik det står formulert i «Forslag til planprogram for kommunedelplan for kultur», må det satses på begge akser. Det må være en form for balanse. Det må legges til rette for mangfoldige kunstneriske inntrykk og gode muligheter for å komme til utrykk.

Da først kan vi med stolthet kalle oss en kulturby.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags