Gå til sidens hovedinnhold

Å flytte biblioteket er riktig og lurt

Artikkelen er over 2 år gammel

SIGNERT Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Forslaget og vedtaket om salg av Haldens bibliotekbygg har skapt debatt, en rekke overskrifter og enda flere underskrifter. 250 personer skrev under på oppropet mot salg, mens HA og Kulturrådet argumenterte for. Hurra for alt engasjementet! Bibliotekpolitikk har altfor lenge blitt tiet i hjel rundt om i hele Kommune-Norge. Nå skjer det noe i Halden.

Jeg har jobbet åtte år ved Oslos folkebibliotek Deichman, et bibliotek med 23 filialer, som ofte har vært gjennom flyttinger og opprustinger i løpet av denne tiden. Oslo kommune har satset på bibliotek og fått økt besøk og et langt bedre bibliotektilbud tilbake. I 2020 flytter hovedbiblioteket vårt fra et gammelt, ærverdig bygg ved regjeringskvartalet, til et flunkende nytt ved siden av Operaen i Bjørvika. Det er en investering som har ført til mye debatt i hovedstaden, med en prislapp milevidt utenfor Halden kommunes budsjettgrenser, naturlig nok. Men Halden kan likevel investere i kunnskap og leseglede med sine midler. Det tror jeg er i ferd med å skje nå.

Halden bibliotek ser ut til å skulle flytte til nye lokaler i Storsenteret. Det er ikke et spesialbygget bibliotek til 2,5 milliarder som i Oslo, men det er et bygg med betraktelig bedre forutsetninger for moderne bibliotekdrift enn det gutteskolen kan tilby. Det er med optimisme jeg ser at de ansatte allerede er i dialog med interiørarkitekt-studenter ved Kunsthøgskolen i Oslo for å se på hvilke muligheter lokalitetene kan få, når de nå skal tegnes for bibliotekbruk. Ja, det kunne man gjort med gutteskolen også, men min erfaring er at gamle, trange, trappebaserte bygg er langt mindre egnet til å rustes opp som pulserende, aktive kunnskapssentre, slik bibliotek skal være i dag.

Da jeg begynte i jobben på Deichman Hovedbiblioteket i 2010, tenkte jeg som mange andre av våre brukere, at det var synd å flytte biblioteket fra et av Norges få nyklassisistiske kunnskapstempler, som hadde vært der i 80 år, til en moderne kasse i glass og stål. Etter å ha jobbet der en stund, forsto jeg imidlertid hvorfor det var blitt tvingende nødvendig. Jeg mener fortsatt at Norges byer har mye å lære av andre land som moderniserer og tar vare på sine gamle bygninger, som for eksempel Stockholm. Men byggets beliggenhet og utforming må først og fremst kunne fremme dets formål: bibliotekdrift. Det gjør bibliotekbygget dessverre ikke i dag, verken i Halden eller Oslo.

Moderne bibliotekdrift fordrer plass til publikum med mange ulike behov. Det skal være plass til aktiviteter som kan gi praktisk læring, for eksempel verksteder med diverse maskiner og utstyr, det skal være plass til ro og lesing, til grupperom, til undervisningsrom og arrangementsscener for større publikum. For ikke å glemme nærhet til et sted å kjøpe mat og drikke, og et område barnehager kan spise matpakken sin. Det skal trilles traller med reserverte og leverte bøker og filmer, det skal enkelt kunne rigges til debatter for 80 personer og til kurs og bokprater for klasser på klasser med 30 elever i hver. Dette hadde kanskje vært mulig å få til i gutteskolen hvis vegger ble revet, lydavskjermede lokaler ble bygget og store, moderne heiser ble installert. Men jeg skjønner hvorfor politikerne valgte en annen løsning.

På Deichman i Oslo, og også på mindre steder som på Notodden, har bibliotekene flyttet inn i nye bygg eller blitt rustet opp hvis de befant seg på gateplan. Besøkstallene har gått rett i været. Hvis besøkstall går i været, er det større sjanse for å kunne rekruttere flere ansatte på sikt. Hvis det rekrutteres flere ansatte, kan bibliotekets aktiviteter og samarbeid med omkringliggende aktører økes, og bruken går enda mer opp. Det er rett og slett en god spiraleffekt.

Et bibliotek på gateplan slik som i Storsenteret gjør det åpnere for omverdenen og mer tilgjengelig for barnevogner, rullestoler og eldre. Nærheten til fritidsaktiviteter, som Idrettshallen på Os utgjør, betyr et sted å lese lekser og avis i påvente av treningstider og henting av barn. Det har biblioteket vært for barn og unge som har gått på Kulturskolen, og ære være beliggenheten til gutteskolen her. Men selv om mitt kunsthjerte ligger nærmest Kulturskolen, er det bare å stikke fingeren i jorda og innse at sport verver flere barn i vår by. Ergo er det større sjanse for økt bruk når den nye hallen på Os ligger nært biblioteket. I distriktene er man også avhengig av bil, og hvis parkeringshuset kan forbeholdes Storsenteret og Oshallens gjester, vil det også være et trekkplaster for publikum.

Det er imidlertid særs viktig at det kom noen forbehold med vedtaket om biblioteksalg: at flyttingen må vedtas før bygget selges. Man kan ikke selge et bibliotekbygg før det formelt har fått et sted å være. Bibliotek er en lovpålagt tjeneste. Og kravet om å bevare byggets eksteriør slik det er, er også fornuftig og vitner om historisk bevisste politikere. Hvis dette kan medføre at gutteskolen blir rustet opp, er det på høytid og en lykkelig nyhet for byen. Så gjenstår det bare å se om biblioteket får de midlene som trengs til å innrede Storsenteret på en smart og hyggelig måte, slik at Haldens nye storstue kan trekke flest mulig besøkende.

Kommentarer til denne saken