Ifølge HA 1/6 har et samlet Halden Ap på tirsdagens «oppvaskmøte» bestemt seg for å invitere de tre utmeldte tilbake til partiet.

Ergo må det ligge en eller annen form for innrømmelse bak dette vedtaket, noe som må kunne oppfattes som en beklagelse til de tre, men også som en form for oppreising for Gamle Ap.

Dette er interessant, og undertegnede synes dette forteller mye om holdningene i partiet. Astrid Brøchner er vel den som beskriver situasjonen best av de sitater som HA har presentert: «Vi står ikke lenger sterkt i Halden .....Hva kan vi gjøre? Vi kan møte folk med respekt og ydmykhet og fortelle hva som er vår politikk. Ikke springe etter posisjonspartiene og kritisere dem....»

Slike utsagn står det respekt av! Halden Ap burde for lengst ha tatt til seg at 70% av velgerne i Halden ved de to siste valgene ikke ønsket Ap i posisjon slik vi kjenner dem fra tidligere perioder. Dette faktum er et resultat av Ap-politikk med meget alvorlige følger for Halden-samfunnet med to av de tre utmeldte i ledende roller.

Les sakene HA har skrevet om «generasjonsskiftet» i Halden Arbeiderparti.

Ap «står ikke lenger sterkt i Halden», som Brøchner sier, og det er jo helt innlysende hvorfor! Kan virkelig ikke de forskjellige fraksjonene i Ap se dette?

Hva har så Halden Ap gjort med sitt nye mannskap for å rette opp situasjonen? Den politiske frontfiguren Arve Sigmundstad har i meget stor grad gjort nøyaktig det Astrid Brøchner advarer mot; «å springe etter posisjonspartiene og kritisere dem», til de grader ukonstruktivt og ensidig, særlig rettet mot ordføreren.

Mange som gjerne ser at det blir en realistisk fornyelse av Ap i Halden, har ikke mye å glede seg over. Utfallet av «oppvaskmøtet» vitner om et usikkert parti som ikke har funnet en vei å gå. Tilbake til det gamle? Er det dette man pønsker på?