– ROBEK-statusen er et symbol på gamle synder, ikke problemet

Geir Helge Sandsmark, Venstre.

Geir Helge Sandsmark, Venstre.

Av
Artikkelen er over 4 år gammel
DEL

MeningerHalden kommunes utfordring er å skape gode tjenester og drive langsiktig utvikling av kommunen innenfor virkelighetens økonomiske rammer.

ROBEK-statusen er et symbol på gamle synder, ikke problemet. Skal vi bruke eiendomsskatt til å fjerne et symbol?

Som Fylkesmannen skriver i sitt godkjenningsbrev for budsjett 2016, hadde Halden kommune fra 2007 driftsutgifter som var «uforsvarlig høye» (direkte sitat).

Fylkesmannen godkjenner driftsbudsjettet fordi vedtatt inndekningsplan er fulgt og fordi låneopptak går til investeringer som er påkrevde, gir netto innsparinger eller er dekket utenom ordinært driftsbudsjett.

Samtidig viser Fylkesmannen til at samlet gjeldsbyrde bør begrenses for at ikke finanskostnadene skal bli for høye.

Fylkesmannen påpeker videre at det fortsatt vil være behov for omstillinger for å få utgiftene til å samsvare med inntektene.

Det Fylkesmannen ikke sier noe om, er at behovet for omstillinger, i tillegg til fortsatt opprydding, også er drevet av statlige pålegg gjennom statsbudsjettet.

På tross av realvekst i bevilgninger til kommunene, gir føringene i statsbudsjettet et innstramningsbehov på ca 25 millioner kroner årlig for Haldens del.

Bortsett fra mindre årlige svingninger, opp eller ned, har dette beløpet vært nært konstant de siste årene uavhengig av regjering.

Det overforbruket vi en gang la oss til, skyldes derfor til dels manglende omstillinger for å møte utfordringene fra statsbudsjettene.

Vi kan derfor konkludere med at behovet for omstillinger for å tilpasse kostnadsnivået til inntektene, er Haldens hovedutfordring. ROBEK-status eller ikke, endrer ikke på dette.

Derfor blir jeg stadig mer i tvil om hvor hensiktsmessig det vil være å dekke inn akkumulert underskudd fortere enn det departementet har gitt oss mulighet til. Kravet til nøktern, klok og effektiv drift, for å være en god kommune for oss alle, endrer seg ikke.

Vi vil ha større frihet til låneopptak til investeringer. Samtidig er den økonomiske virkeligheten den samme. Vi vil selv måtte legge bånd på oss for ikke å pådra oss for høye kostnader til drift eller finansutgifter.

Også spørsmålet om økning av eiendomsskatt er en del av dette bildet. Halden Venstre har i programmet for inneværende periode åpnet for å kunne bruke eiendomsskatten til hurtigere inndekning av underskudd under den forutsetning at driftsnivået er innenfor forsvarlige rammer.

Som det går fram av første del av innlegget, er jeg etter hvert blitt noe kritisk til om dette er hensiktsmessig bruk av haldensernes penger. Derfor vil jeg i alle fall stille strenge krav til så vel kommunens drift som bruken av eiendomsskatten før jeg, som Venstres representant, bruker den muligheten programmet gir meg til å være med på økning av eiendomsskatt.

Det kan derfor være interessant å se hvilke konsekvenser økt eiendomsskatt har for kommunen. Dette avhenger selvsagt av hvordan disse pengene blir brukt.

Som allerede argumentert for, kan det stilles spørsmål ved hvor smart det er å øke skattebelastningen for boligeiere for å bli kvitt ROBEK-merkelappen.

Vil tilført eiendomsskatt til driften bedre tjenestenivået på lengre sikt? Jeg vil hevde at dette er høyst tvilsomt, med bakgrunn i poenget med omstillingskrav gjennom statsbudsjettet.

Ved å øke eiendomsskatten så mye loven tillater i et trinn, kan vi øke frie inntekter med i underkant av 20 millioner kroner eller litt mindre enn omstillingsbehovet gjennom statsbudsjettet.

Setter vi dette inn i driften, kan vi altså utsette omstillingene med 8-10 måneder, men behovet vil fortsatt være der. Med andre ord vil innstramningene fortsette samtidig som eiendomsskatten økes.

Foruten å være en noe diskuterbar økonomisk disposisjon, vil det gi oss politikere utfordringen å forsvare økt eiendomsskatt samtidig som vi skal forsvare nedbemanninger i en eller flere sektorer.

Slike utfordringer skal vi politikere selvsagt tåle, men da bør det være lett å vise at inntektene fra eiendomsskatt er vel anvendt. Det har jeg problemer med å forsvare slik bildet er nå.

En utsettelse av innstramninger vi vet kommer, kan jeg ikke se at bedrer tjenestetilbudet. Vi må uansett levere gode tjenester og drive effektiv forvaltning under de omstillingskravene statsbudsjettet og omverdenen for øvrig skaper.

Slik bruk ville heller ikke være i tråd med det programmet Venstre gikk til valg på.

Økt eiendomsskatt kan også bidra negativt på andre områder, som kommunens attraktivitet for nye innbyggere og nye næringer.

I et slikt perspektiv vil det være ønskelig på noe sikt å kunne redusere eiendomsskatten for næringseiendommer for å stimulere til investeringer i næringsvirksomhet.

Halden kommunes utfordringer må løses med målrettede prioriteringer, innovasjon og hardt arbeid. Debatten om eiendomsskatt og ROBEK-status vil bidra til valg av gode løsninger.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags