– Til og med Kongen har blitt opptatt av meg

Av

Ikke verst at dere har bedt meg, en frivilligsentral, om å oppsummere mitt år...

DEL

Gå høsten i møte - KUN 88 kr for 8 uker med papiravisen og alt innhold på nett

MITT ÅRNår mennesker tråkker over dørterskelen min, Ja, for den kan være ganske høy å komme over for noen, selv om enkelte later til å tro at den er så bitte liten. I hvert fall kaller mange den for LAVTERSKEL. Ja, og så legger de til aktivitet. Eller lavterskeltilbud. Ha, akkurat som om jeg er en del av et svensk REA.

Tenk, og så jeg, som er så stolt av at jeg er så populær at jeg har blitt HELT PÅ MOTE, ja, det er helt KONGE. Til og med kongen har blitt veldig opptatt av meg og hele kongefamilien med ham. De skryter av meg og alle søskenbarna mine når de får sjansen, og en gang var det en kronprinsesse som kom på besøk til et søskenbarn av meg, en 1. desember og hun satt på plaststol sammen med andre og snakket med alle om at det er så viktig å markere den internasjonale dagen for å bekjempe aids og hjelpe alle de som er smittet.

Men vet dere hva, hun som koordinerte hos søskenbarnet mitt på den tiden, hun måtte inn på et teppe, hos bydelsdirektøren, for det var ikke gått riktig nok tjenestevei, akkurat med det der besøket. Enda det var både lavterskel og veldig hyggelig. Ja, for det var det.

Jeg elsker når folk legger bort lesebrettene sine og glemmer å lete etter pokemon go og finner hverandre i stedet og ser hverandre i øynene og nikker og smiler og finner den gode samtalen. En gang var det en mann som besøkte meg og sa noe fint. Det er litt lenge siden nå, men jeg husker det som om det var i går, Han sa, «Det viktigste et menneske behøver, er et annet menneske». Det synes jeg var ganske fint. Og så har jeg kommet over noe annet fint også.

Det er et slags høyterskel-uttrykk som jeg synes passer veldig fint fordi det henger så høyt og skinner for alle. - «Det spiller ingen rolle om du er A-menneske eller B-menneske, bare du er et medmenneske.»

Jeg er i grunnen veldig glad i ord, kanskje det er fordi da jeg var veldig liten, så sa han som ble kalt «faren min» - Odd Einar Dørum – at «INGEN SKULLE EIE FRIVILLIGHETEN», den måtte eie seg selv, sa han. Og så sa han noe om de hundre blomstene og hvis han mente at en frivilligsentral er en blomst, så er det i hvert fall over 420 forskjellige blomster i hele landet nå, med knopper og blader og sikkert mange som har frødd seg og som har laget skikkelig mange fine blomsterenger.

Og tenk bare hvor sterk en blomst er. Bare tenk på den gule hestehoven eller løvetannen eller en vakker rose. Den bøyer seg i vinden. Den tåler så uendelig mye og så får den så mange venner.

Noen vil eie den, noen vil bare nyte synet av den, noen leker med blomsten, noen får den til å trives, de gjødsler, vanner og steller med den. Og, noen har planer om å flytte den til et sted der den ikke hører hjemme, for eksempel, sette den i feil jord. . .

I løpet av dette året har jeg hørt grufulle historier om andre blomster som blir plukket og satt i en vase på et kontor, og der blir de glemt, får ikke en gang vann og står der og blir mer og mer lut i ryggen og henger med kronbladene.

Men da var det at denne blomsten stakk stilken sin helt ned i grastora og sugde til seg de siste næringsstoffene og gispende etter luft så rettet blomsten stilken sin og bestemte seg, der og da, for å bli mer synlig. Blomsten strakk seg ut i – ja ut i FULL BLOMST og det gikk ikke lenge, før stadig flere ble oppmerksomme på den vakre blomsten, som hadde vokst seg stor og flott, med sterke farger og yppige grønne blader.

Lenge før det også ble moderne var jeg faktisk en «hybrid». Nå har det blitt miljøvennlig og bra. Men for meg, så var det en periode at flere ikke ville se min vei. Samtidig var det stadig flere som fant fram til meg. De kom fra alle land og plutselig hørte jeg SAMTALER og SANGER på språk som jeg nesten aldri hadde ført før, både russisk, indonesisk, thai, polsk, arabisk, fransk og kurdisk.

Lenge har jeg måttet sette meg inn i så mange slags planer og jeg var plutselig omtalt i alle sammen; stortingsmeldinger, fylkesplaner, samhandlingsreform, lov om folkehelse, demensomsorg, rusomsorg, inkludering, selvhjelp, konflikthåndtering, empowerment, sosial kapital, kommunereformen og for ikke å glemme frivillighetsregisteret og GRASROTANDELEN.

Størst av alt er møtet mellom mennesker og i alle mine flotte møter med Daniel, Thomaz, Kassandra, Ibrahim, Daoud, Zahra, Jamal, Bjørg, Nishanta, Solveig, Emma, Khaled, Elena, Mohamed, Ali, Virginija, Olga, Sigbjørn, Camilla, Negasi, Foos, Jan-Arne, Terje, Svein, Heidrun, Emuna, Bjørn, Solfrid, Torbjørn, Abdu,Tore, Evy, Ingvild, Inger, Chandra, Hanne T og Hanne L, Guro, Vigdis og Ane og mange flere, så har året 2016 lært meg at det kan være for mange passe på-mennesker og for få finne på-mennesker. For det er akkurat det vi trenger nå og i fremtiden. Mennesker som kan finne på mer aktivitet og deltakelse i samfunnet som gir GLEDE OG MENING. Da må vi ha flere møteplasser for å motvirke utenforskap og færre passe på og flere FINNE PÅ –MENNESKER.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags