Et skrudd kjærlighetsforhold

FORTVILET: Elise Linnea Eberson er selv mor til en narkoman og har samtalegrupper med pårørende til andre narkomane. Hun skriver om Alkohol og Narkotika som inngår mange og ødeleggende vennskap.

FORTVILET: Elise Linnea Eberson er selv mor til en narkoman og har samtalegrupper med pårørende til andre narkomane. Hun skriver om Alkohol og Narkotika som inngår mange og ødeleggende vennskap. Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

MeningerHer om dagen hadde jeg en prat med en jeg er blitt godt kjent med. Jeg prøver å holde han på avstand, men er nødt til å forholde meg til han fordi han har god kontakt med noen av mine nærmeste.

Jeg har kjent han lenge. Det er egentlig ganske rart for jeg vil egentlig ikke ha noe med han å gjøre. Vennskap for meg er trygghet, få og gi energi, fortrolighet og hygge. Men man kan ikke flykte og stikke hodet i sanden. Derfor forholder jeg meg til han, så godt jeg kan.

Han heter Narkotika, og jeg har ikke noe godt å si om han. Han har også en veldig god samarbeidspartner som heter Alkohol. Det de har felles, er at de har ødelagt livet til svært mange mennesker. På en merksnodig måte får de alltid venner, men det er nok for at de ofte er på steder hvor det er mange unge samlet, som i skolegårder, på diskoteker og hjemmefester.

I begynnelsen er de ganske hyggelige og sjarmerende. De får deg i godt humør, og man glemmer det som kanskje er tungt og vanskelig for en liten stund.

Det som er dumt, er at ettersom tiden går, blir vennskapet ganske intenst, og man henger sammen hver dag – ofte om nettene også. Det igjen går jo utover skole, arbeid og forpliktelser. Det blir et usunt avhengighetsforhold – og ofte ødelegger det gode relasjoner i familier, på arbeidsplasser og vennskap.

Man klarer ikke å avsløre hvem Narkotika og Alkohol er før det er for sent.

Disse to bryr seg ikke om hvem man er og hvor man kommer ifra. Og det tragiske er at de i begynnelsen av vennskapet er så spandable og sjenerøse, men ettersom tiden går vil de ha betalt for vennskapet, og da bryr de seg ikke om man har god råd eller ikke.

Man blir på en måte en marionett som bare gjør det man må gjøre når man er venner med disse to. Man blir fullstendig avhengig og trenger dem morgen, middag, kveld og natt. Man blir underkuet i dette vennskapet, og allikevel vil man ha dem som venner. Helt uforståelig for dem som er vitne til det, fordi som regel blir familier og gode relasjoner ødelagt.

Selv om familiemedlemmer – og ofte mødre – prøver å hjelp, nytter det ikke. Vennskapet har blitt en forbannelse, og selv om den som har blitt avhengig, prøver å bryte vennskapet, er det utrolig vanskelig. Det er vondt å være vitne til for dem som elsker den som er rammet, så høyt.

Det blir et skrudd kjærlighetsforhold som ingen kan forstå. Man har blitt fullstendig avhengig av Narkotika og Alkohol – som ikke under noen omstendigheter er det de utga seg for i begynnelsen.

Det er ingen som kan gå inn og bryte det. Bare den som har blitt avhengig kan gjøre det, og siden det er så vanskelig å se for seg livet uten, er det dessverre mange som velger å bli – til tross for at familierelasjoner er ødelagt, mange har droppet ut av skole og utdannelse og mange har mistet jobben.

I stedet for dette er det ofte slik at vennskapet blir mer og mer intenst, og Narkotika og Alkohol tar seg mer og mer betalt – og det igjen gjør jo sitt til at den avhengige gjør kriminelle handlinger for å få tak i penger. Faktisk blir man psykisk og fysisk ødelagt.

Dessverre er det ofte slik at de som ikke klarer å bryte dette vennskapet, ender sitt liv i klørne på dem som i begynnelsen utga seg for å være venner. Og det kan se ut som at først da er Narkotika og Alkohol fornøyde.

Tragisk, men sant, og tilbake sitter dem som elsket den som ble avhengig, så høyt – som hjelpeløse vitner til at et liv ble ødelagt og borte.

Til minne om dem som tapte kampen mot disse to.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags