Gå til sidens hovedinnhold

– Kultur i Halden: Musikalsk disharmoni

Artikkelen er over 5 år gammel

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Så har det skjedd igjen: På Haldens tettskrevne kulturkalender kolliderer uunngåelig arrangementer.

Forleden samlet henholdsvis duoen Levi Henriksen/Håkon Ohlgren og Blåseensemblets Operagalla fulle hus samme kveld. To topp arrangementer, muligens for to forskjellige publikum, men garantert noen som gjerne ville fått med seg begge.

Det jeg bemerker, er at bare det ene vies plass i HA med referat i ettertid. Det danner seg et mønster, i og med at det ikke er første gang slikt skjer.

Det må være litt deprimerende for Blåseensemblet å bringe til torgs store innen- og utenlandske navn som solister i tillegg til egen eminent tolkning av mange slags musikalske musikksjangre – uten at det vies en spaltemillimeter i ettertid.

HA kan ikke selv forlange av sine medarbeidere at de skal føle seg trygge på alle sektorer. De dekker sport og pop/rock på en tillitvekkende måte. Amatører heies fram og gis sjanser til å bli en del av framtida.

En Henning Kvitnes, hvis beste ting garantert blir folkeeie i mange år framover, behandles med selvsagt respekt. En Geir Sundstøl framheves for kvaliteter som gjør at byens navn sementeres, også nasjonalt. Slik kunne vi fortsette med alt det positive Halden bidrar med i samtidskulturen.

Men hva med musikere som har passert et ganske lite nåløye og sitter i norske og utenlandske symfoniorkestre – alle med bakgrunn i Haldens kulturskole? Nevnes de? Og hva med vårt eget Blåseensemble?

God forhåndsdekning som hjelper på publikumstilstrømmingen står i HA hver gang noe skal komme. Men hva med en bedømmelse og et skulderklapp etterpå som inspirasjon til ny innsats?

Og som en hilsen og takk til gjestene? Hva med en innleid, kompetent anmelder ved slike anledninger?

HA er så opptatt av debatt og ikke minst åpenhet. Det kunne være interessant å bli presentert for avisens redaksjonelle filosofi når det gjelder musikk. Jeg er imot benevnelsen seriøs musikk, for Henning er like seriøs som Rossini, bare på hvert sitt område.

Det er bare det at en anmelder må kjenne Rossini like godt som en annen anmelder kjenner samtidens poeter og musikere.

Når skal HA oppdage at byen stiller med fulle hus i to fora samme kveld? At det blant leserne var 300 hos Blåseensemblet, og at Eldreakademiet et par dager før sendte av gårde en full buss til Oslo for å oppleve Leif Ove Andsnes?

Det siste er selvsagt ikke «stoff» i HA, men det viser at interessen for klassisk musikk blant avisens lesere er der.

Kommentarer til denne saken