– Unnskyld, Lisa og Ina!

UNNSKYLD: – Først og fremst unnskyld til Lisa Dahlmann (t.h.) og Ina Nohr. Jeg hørte at dere var kjempetøffe. De hadde forberedt innlegg sammen med Norsk forbund for psykisk utviklingshemmede. Nå skulle de fortelle oss om sin hverdag, og venta på politikerne, gjerne med ordføreren i spissen, men nesten ingen politikere kom, skriver Anne Karin Johansen.

UNNSKYLD: – Først og fremst unnskyld til Lisa Dahlmann (t.h.) og Ina Nohr. Jeg hørte at dere var kjempetøffe. De hadde forberedt innlegg sammen med Norsk forbund for psykisk utviklingshemmede. Nå skulle de fortelle oss om sin hverdag, og venta på politikerne, gjerne med ordføreren i spissen, men nesten ingen politikere kom, skriver Anne Karin Johansen. Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

MeningerFørst og fremst føler jeg et stort behov for å be om unnskyldning til en gruppe haldensere som ba om litt oppmerksomhet.

Og først og fremst unnskyld til Lisa Dahlmann og Ina Nohr. Jeg hørte at dere var kjempetøffe. De hadde forberedt innlegg sammen med Norsk forbund for psykisk utviklingshemmede. Nå skulle de fortelle oss om sin hverdag, og venta på politikerne, gjerne med ordføreren i spissen.

Mona Bråthen fra Arbeiderpartiet møtte, som en av meget få politikere. Mona ble veldig sjokkert: Hvilke tilbud får psykisk utviklingshemmede i Halden? Er det sant at vi bryter lovverk?

Halden kommune er ikke lenger Norges beste by å bo i for mennesker som har bistandsbehov. Vi diskriminerer og vi overser klare brudd på menneskerettigheter. Brukere som klager til Fylkesmannen, får medhold, men kommunen bruker lang tid til å rydde opp, dersom de i det hele tatt gjør det. Foreldre og pårørende blir utslitte, og jeg er sikker på at mange gir opp underveis. Det er ikke mange ukene siden jeg hadde en prat med en far, han håpet at det barnet han hadde et vergeforhold til, ikke levde lenger enn han selv.

Hvor vondt må det ikke være å gå med sånne tanker. Foreldre med voksne psykisk utviklingshemmede familiemedlemmer må kunne ha rett til å bli gamle med en visshet om at den dagen de dør, er framtida sikret for «ungene» deres.

Vi har hørt om foreldre som må jobbe mindre for å ta hånd om barna sine, når kommunen ikke kan stille med BPA. Alle barn fungerer ikke i SFO.

Vi hører om individuelle vedtak som ikke blir fulgt opp. Man kan jo bare samle noen brukere, så kan en assistent hjelpe flere. På papiret fungerer dette sikkert greit.

Men tenk dere at hver gate fikk disponere en felles bil. Hvor enkelt ville vi som nabolag da fungere, når en skulle handle, mens naboen skulle besøke mannen sin på sykehus og den tredje naboen måtte til frisøren. Noen hadde kanskje klart det, men jeg ville gått på veggen. Frihet og gode levevilkår er grunnleggende for mennesker.

Vi trenger trygghet, frihet og forutsigbarhet i tjenestene våre. Ja, vi er på Robek-lista, ja, kassa er tom, sies det. Men vi har som politikere et ansvar for innbyggerne våre. Regjeringen vil i framtida legge flere og flere oppgaver til kommunen, og vi må ta alle oppgaver like alvorlige.

Etter en samtale med lederen for Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne, Svein Harald Halvorsen (KrF), er vi blitt enige om at rådet må be administrasjonen om en bredere redegjørelse på neste møte. Er det klare lovbrudd og avvik i tjenestene, holder det ikke med en referatsak i Hovedutvalg for helse og omsorgstjenester. Dette er politikk og må tas alvorlig.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags