Vi kan lære oss å like endring

Fokus: – Vi er mer fokuserte på problemene vi har akkurat nå, framfor dem vi har i framtida, skriver Amalie Lund i dagens Signert. Illustrasjonsfoto: Colourbox

Fokus: – Vi er mer fokuserte på problemene vi har akkurat nå, framfor dem vi har i framtida, skriver Amalie Lund i dagens Signert. Illustrasjonsfoto: Colourbox

Av
DEL

MeningerHvorfor er synes vi det er så skummelt å endre oss, eller noe i hverdagen vår? Hvorfor er frykten for endring så stor?

Tanken på å endre noe skremmer meg fordi jeg ikke kan forutse resultatet av den endringen, men samtidig vet jeg at å fortsette på den gamle måten for alltid kan være mer risikofylt enn å være villig til å tilpasse og endre seg.

Vi mennesker har ferdigheten til å utvikle oss, og frykten vår er en følelse som kommer i veien for dette – vi utnytter ikke potensialet vårt til det fulleste. Det er ingen tvil om at vi mennesker foretrekker det som er et forutsigbart negativt resultat framfor et som er usikkert, men det er her vi må huske at hjernen vår er tilpasningsdyktig og fleksibel. Vi kan lære oss å like endring.

Det er slik at enten vi liker det eller ikke så elsker vi vaner. Vi er glade i rutinene våre og vil helst ikke støte på det ukjente, komfortsonene våre er trygge, men man kan ikke fortsette å utvikle seg eller få nye opplevelser. Istedenfor å sette seg selv inn i et bur og leve et passivt «helt ok» liv burde man ta livets muligheter, og leve et spennende liv hvor man stadig får ny erfaring.

En brems for endring kan være egoisme eller arroganse, ved at man hindrer ny kunnskap som utfordrer synet ditt på noe. Mange klarer ikke å akseptere at de tar feil, og noe vi mennesker må bli flinkere på er å ha et åpent sinn og ikke låse seg fast, man la kunnskapen komme og rasjonelt inspisere den. Vi trenger ydmykhet for å akseptere det, og endre oss for det bedre.

"Det er ingen tvil om at vi mennesker foretrekker det som er et forutsigbart negativt resultat framfor et som er usikkert, men det er her vi må huske at hjernen vår er tilpasningsdyktig og fleksibel. Vi kan lære oss å like endring.

Endringene vi må gjennom omfatter alltid tap, selv om det er positive endringer. Vi mennesker er ikke særlig glad i at vi ofte må ta et valg, gi opp noe for å få noe annet.

Når det gjelder hva vi prioriterer når vi endrer noe så er det som oftest kortsiktige fordeler framfor de langsiktige. Som å ikke prioritere å spare til pensjon, og heller foretrekke å bruke pengene sine nå framfor å ha det når man blir gammel. Vi vil jo aller helst ha fordeler nå hvis det er mulig, og ikke om laaaaaaaang tid.

" En brems for endring kan være egoisme eller arroganse, ved at man hindrer ny kunnskap som utfordrer synet ditt på noe.

Et annet veldig godt eksempel på dette er klimaendringene, det at vi ignorerer klimaendringene og at ingen er motiverte nok preges i stor grad av at det har fordeler på kort sikt for både enkeltpersoner og organisasjoner.

" Når det gjelder hva vi prioriterer når vi endrer noe så er det som oftest kortsiktige fordeler framfor de langsiktige. Som å ikke prioritere å spare til pensjon, og heller foretrekke å bruke pengene sine nå framfor å ha det når man blir gammel.

Når vi som enkeltpersoner ignorerer hva slags fotavtrykk vi legger igjen på verden ved for eksempel å ikke endre hvilke biler vi kjører, hva slags produkter vi velger å kjøpe og hva vi spiser så kan også bedriftene på kort sikt holde produksjonen sin billigere ved at dem slipper å måtte utvikle nye prosesser for å begrense utslippene sine på.

De som styrer landet vårt kan fortsette å stole på samme gamle metode på å få fram kraft framfor å satse på løsninger til grønn energi, som ville vært mer kostnadseffektivt på lang sikt.

Et stort problem når det gjelder klimaendringene må være at det ikke skjer raskt nok, vi ser det som noe fjernt og vi undervurderer hvor stor trussel det egentlig er, og ser det som noe som ikke vil skade oss personlig. Det føles jo ikke ut som at det haster, så hvorfor skal vi starte å endre oss, gå ut av komfortsonene våre og justere livsstilen vår for noe som føles helt fjernt. Vi er mer fokuserte på problemene vi har akkurat nå, framfor dem vi har i framtida.

Som nevnt tidligere er vi redde for usikkerheten, verden har jo vært «stabil», også kommer klimaendringene nå og presenterer til oss akkurat denne usikkerheten.

Å fortsette i de gamle sporene, og holde seg fast til en stolpe er det tryggeste vi vet, selv om å velge «usikker-kortet» er det beste alternativet for oss, kommende generasjoner og verden. Hva vi alle har i vente kan bli veldig spennende, og kommer folk til å overkomme frykten for endring? Eneste som kan fortelle oss det er tiden.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags