Å ha rett er ikke å få rett

ARBEIDSLIV: – Har vi et fungerende demokrati, eller er det bare lover i navnet, dvs. spilleregler som umerkelig blir satt til side når direktørene krever nedbemanning og omorganisering av arbeidsstokken, spør Dorota Gluch.

ARBEIDSLIV: – Har vi et fungerende demokrati, eller er det bare lover i navnet, dvs. spilleregler som umerkelig blir satt til side når direktørene krever nedbemanning og omorganisering av arbeidsstokken, spør Dorota Gluch. Foto:

Av
DEL

LeserbrevHvordan har norske lønnsarbeidere det i dagens arbeidsliv? Har vi et fungerende demokrati, eller er det bare lover i navnet, dvs. spilleregler som umerkelig blir satt til side når direktørene krever nedbemanning og omorganisering av arbeidsstokken.

På 70-tallet husker vi at Formann Mao snakket om «papirtigere» – et ironisk uttrykk for den handlingslammelse som skjer når optimistiske lovendringer og regler ikke blir fulgt opp, og blir bare ord på et stykke papir: politikk og virkelighet hører tilsynelatende til i to forskjellige verdener. Ved en annen anledning sa Mao noe som også har relevans for arbeidslivet: Lær å spile piano. Hvorfor? Alle fem fingre må samarbeide samtidig når du spiller piano. I det hele tatt er det mye bra å lese i Maos lille røde!

Som en følge av studentopprøret ute i Europa og i USA ble nordmenn på 70-tallet for alvor bevisst hvem som dikterte lovene, og hvem som i hovedsak profitterte på de samme lovene.

I hele etterkrigstiden så Vesten på de kommunistiske stater i Øst-Europa, Cuba og China som ren løgn, og at befolkningen der regelrett ble ført bak lyset, og manipulert. Men Vesten var ikke bevisst, før utover på 70-tallet, at den samme kritikken kunne rettes mot deres egen statsforfatning.

Det norske modellen eller «trepartssamarbeidet», dvs. en overenskomst mellom fagforeningene, næringslivsorganisasjonen og den til enhver tid sittende regjering er unik i verdenssammenheng; den gir oss blant annet viktige spilleregler for arbeidslivet. I 1935 ble LO og NHO enige om den første hovedavtalen, som i dag blir ansett som selve grunnloven i arbeidslivet. Avtalen er så viktig for partene i det norske «Hus» at den i 2012 ble en del av UNESCOs Memory of the World-liste.

Spillereglene i den norske modellen skulle bidra til dialog og tillit mellom tre parter. Muligheten for medvirkning i arbeidslivet er også en del av denne tradisjonen. Men – mye har skjedd siden 1930-tallet.

Det er ingen tvil om at økonomiske kriser setter den norske modellen på prøve. I år har corona-viruset i løpet av få måneder ført til en merkverdig logistisk tilværelse for alle yrkesaktive her i landet, i tillegg til at det har betydd et finansielt kaos over hele verden. I debatten på NRK tirsdag denne uke var temaet Equinor og Jaguar-bilene til direktørene, samtidig som det ble manet til moderasjon av lønnsnivået til de ansatte. Og midt i corona-tiden opplever vi Tangen-saken og atomenergi-juks i landets mest profilerte selskaper. Hva har skjedd med den norske samhandlingsforståelsen?

Den kontroversielle forfatteren Michel Houellebecq skriver i et åpent brev i France inter at «koronakrisen på ingen måte leder oss inn i en ny verden; en verden i teknologisk isolasjon, og vedvarende rangering av menneskers verdi ut fra alder har allerede foregått i flere tiår», skriver han. Og han tilføyer: «Etter corona-krisen vil alt være som før, intet er forandret».

Det er ingen absolutt sannhet som sier at Vesten skal være den rikeste og mest framgangsrike kulturkrets i verden. Mange mener at Vestens storhetstid har nådd sitt høydepunkt økonomisk og kulturelt, og at vi står overfor et hamskifte. En av grunnvollene i vårt økonomiske system er loven om kapitalens tap og overskudd og den flytende grunnrente. I Norge har Høyre i så måte alltid hatt Vesten som forbilde. Men partiets framgang i de senere år har ført til en moderering av den norske modellen og en gradvis nedbygging av det sosioøkonomiske nettverk; i tillegg er arbeidslivet rammet med innskrenkning av lønnsarbeidernes rettigheter.

«Slutt å klage!» sier topplederen til de ansatte, «vær glad for at du har en jobb i krisetider.» Er norske lønnsarbeidere rede til å risikere jobben når det røyner på, huset og hagen, båten og hytta på fjellet, eller leiligheten i Spania?

Når du en dag blir oppsagt grunnet nedbemanning eller overtallighet, er det ikke sikkert at du orker å kjempe for din rett i arbeidslivet. Å ha rett er ikke å få rett.

Artikkeltags