Som Nettavisen har belyst i flere saker, skal staten de neste årene bruke enorme beløp på CO2-kompensasjon, som i praksis er en slags strømstøtte til kraftkrevende industri.

Utslippstunge industri-virksomheter som Elkem, Norsk Hydro og Alcoa vil koste staten opp mot 100 milliarder kroner i slike subsidier fram til 2030.

Det er politisk flertall for ordningen, men de siste dagene har flere kritisert den. Blant annet foreslår Skatteutvalget, SSB å fjerne ordningen.

– Dette er helt meningsløst. Det er feil prioritering av penger, sier journalist og forfatter Jon Hustad til Nettavisen.

Regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet har tidligere omtalt ordningen som en «politisk selvfølge», og har økt midlene til CO2-kompensasjon i 2023-budsjettet fra 2,8 til 4,7 milliarder kroner.

Nettavisen har spurt de andre partiene på Stortinget om deres synspunkt på at staten fram til 2030 skal bruke 100 milliarder kroner på å hindre at norsk industri flagger ut, men uten noen forpliktelse til utslippskutt eller andre klimatiltak.

Vil flytte en milliard til privat strømstøtte

– Det er ikke gitt at CO2-kompensasjonsordningen er en god ordning i et klimaperspektiv, og den er svært kostbar, sier Kjell Ingolf Ropstad, klimapolitisk talsperson og finanspolitisk talsperson i KrF, til Nettavisen.

KrF foreslo å kutte ordningen med 1 milliard kroner for 2023, ved å øke kvoteprisgulvet fra 200 kr til 270 kr - dette er «egenandelen» som en bedrift må betale for en klimakvote, per 1 tonn CO2, som for tiden koster rundt 800 kroner.

– Dette bidro til finansiering av satsinger i vårt alternative statsbudsjett, for eksempel en bedre strømstøtte for husholdningene med 100 prosent kompensasjon for priser over 50 øre per kilowattime, sier Ropstad.

Han sier at selv om også KrF er opptatt av å ha gode rammevilkår for næringsvirksomhet og erkjenner at industrien ser på ordningen som svært viktig, er det rom for endringer:

– Vi mener ordningen bør gjennomgås av hensyn til industrien, offentlige utgifter og klimaet, sier Kjell Ingolf Ropstad.

– Ordningen er ikke bærekraftig

– Det er åpenbart at vi må redusere omfanget av C02-kompensasjonsordningen i årene fremover slik at beløpene ikke eskalerer videre, og stille klimakrav til bedriftene som får støtte, sier medlem av Finanskomiteen for Venstre og Unge Venstre-leder Ane Breivik til Nettavisen.

I sitt alternative budsjett, kutter Venstre, i likhet med KrF, kompensasjonsordningen med en milliard kroner. Partiet vil heller bruke pengene på klimatiltak og lavere skatter.

– CO2-kompensasjonsordningen er ikke økonomisk bærekraftig i dag, og for å skape forutsigbarhet for industribedriftene på sikt bør vi utforme en ordning som er både økonomisk bærekraftig over tid og kutter i utslipp. Det er ikke dagens ordning, sier Breivik, som møter for Sveinung Rotevatn mens han er i permisjon frem til april.

Skal hindre utflagging

Prisen på CO2-kvoter går kraftig opp, og dette påvirker kraftprisene, og dermed kostnadene for kraftintensive virksomheter. Siden kraft kjøpes og selges i et europeisk marked, påvirkes også norske kostnader, selv om selve kraftproduksjonen i Norge er fra fornybar energi

Kompensasjonsordningen er ment å hindre såkalt karbonlekkasje på grunn av økte kostnader - at industri som bruker mye strøm, flagger ut til land uten de samme utslippskostnadene.

Men ordningen er svært dyr.

Som Nettavisen omtalte torsdag, har både Sverige eller Finland gått bort fra denne typen direkte støtte, begrunnet med at det ikke reduserer utslipp.

– Sverige er prinsipielt imot hele systemet, og mener det undergraver virkemidlene for å kutte utslipp av CO2, sier forskningsleder Cathrine Hagem i SSB.

I Norge videreføres ordningen derimot uten noen krav til bedriftene om tiltak som reduserer utslipp. Det er heller ingen kobling mellom pengebruken og EU-målet om halvere klimautslipp innen 2030.

De tre største mottakerne av kompensasjon, gikk alle solide milliardoverskudd i 2021, og ville gjort det også uten denne pengestøtten:

– Har vokst seg altfor stor

Også regjeringens støtteparti SV mener det er på tide å se på denne kostbare innretningen:

– CO2-kompensasjonsordningen har vokst seg altfor stor til å fortsette uten noen form for krav, sier energipolitisk talsperson i SV, Lars Haltbrekken.

I SVs alternative budsjett foreslår partiet sterke krav til klimatiltak, men uten at det er synlig i det nylig reviderte regelverket for ordnignen.

– En stor andel av de norske klimagassutslippene kommer fra norsk industri. CO2-kompensasjonsordningen bør derfor brukes for å sikre finansiering for dyre og vanskelige klimakutt. Det er uansett sikkert at ordningen må revideres, sier Haltbrekken.

– Viktig for industrien

Haltbrekkens kollega til venstre for seg ønsker imidlertid å videreføre ordningen slik den er:

– Bedriftene blir kompensert fordi elektrisitetsprisene øker, på tross av at de driver basert på rimelig vannkraft. Kompensasjonen skal hindre utflagging av industri som baserer seg på fornybar kraft til steder som har fossilt brensel og dårlige arbeidsvilkår, sier Sofie Marhaug, stortingsrepresentant for Rødt og andre nestleder i Energi- og miljøkomiteen.

Hun mener ordningen er viktig for å forhindre såkalt karbonlekkasje.

– Ordningen skal sørge for at vi fortsatt har industri i Norge, at vi produserer metaller, trevirke og andre produkter som verden trenger med fornybar kraft heller enn med for eksempel kull og billig arbeidskraft.

Men også Rødt mener at klimakrav bør følge ordningen:

– Bedriftene må pålegges å bruke en andel av kompensasjonen til klimatiltak og utslippskutt. Vi mener at man må trappe opp denne andelen til 50 prosent av kompensasjonen de neste årene, sier Marhaug.

– Da flagger de ut

I likhet med Rødt, ønsker Fremskrittspartiet (FrP) å videreføre CO2- kompensasjonsordningen.

– Norge og Europas klimatiltak vil uten en kompensasjonsordning kunne føre til utflagging av kraftkrevende industri og norske arbeidsplasser. Det vil FrP forhindre. En økende kvotepris vil øke kostnaden for ordningen, men FrP har ingen planer om å redusere støtteordningen. Økte kvotepris vil også føre til økte inntekter for staten, sier Terje Halleland, som sitter i Energi- og miljøkomiteen på Stortinget.

Uten kompensasjonsordninger vil industrien fort havne i land med mindre ambisiøs klimapolitikk som stort sett er over alt i verden utenfor Europa, hevder Halleland.

Vil heller øke CO2-avgiften

I motsetning til Venstre og KrF vil Miljøpartiet De Grønne (MDG) videreføre kompensasjonsordningen slik den er:

– Det er en fornuftig kompensasjon for at norsk industri bruker ren kraft, mens konkurrenter bruker kraft med høyt CO2-utslipp. Klimapolitisk er det bra å å gjøre det mer lønnsomt å bruke ren kraft enn CO2-kraft, sier Rasmus Hansson, som sitter i næringskomiteen på Stortinget for MDG.

Egentlig er dette en refusjon for å bruke ren kraft, heller enn en utgidt for skattebetalerne, mener Hansson.

– Det er også en måte å beholde industriarbeidsplasser i Norge på, og det ønsker MDG.

Utslippene fra denne industrien er i stor grad fra produksjonsprosessen og ikke energiforbruket, derfor mener MDG at man heller bør øke prisen på CO2, altså CO2-avgiften.

Den bør opp fra dagens nivå på rundt 800 kroner til 2000 kroner tonnet, mener MDG, for å stimulere til renere produksjonsmetoder:

– Det er ryddig å kompensere industrien fordi den bruker ren energi, men rimelig at politikken presser ned CO2-utslippene så mye som mulig ved å øke kvoteprisen og stille andre klimakrav, sier Rasmus Hansson.

Høyre har ikke besvart Nettavisens henvendelse i denne saken.