Zephyr mener overfor HA at det bør bygges vindkraftverk langs svenskegrensen i Aremark. Vindkraften trengs for å forsvare ny kraftledning til et solkraftverk som de hevder er hva de egentlig ønsker å bygge der.

I de siste årene har vi sett vindkraftverk bli koblet til batterifabrikker, datasenter, hydrogenfabrikker, stålverk og lakseoppdrett. Formålet er helt åpenbart å bruke slike industritiltak som lokkemiddel og brekkstang for å få kommuner til å si ja til vindkraft. Solkraft er en «kreativ» ny vri for å selge inn et vindkraftverk.

Zephyr sier at «kommunen har veto i vindkraftsaker». Det er riktig. Men det Zephyr ikke forteller er at dersom kommunen i første instans sier ja til at NVE kan ta vindkraftverket til behandling så har kommunen med det sagt fra seg sin vetorett. NVE og staten bestemmer fra da av om det skal bygges vindkraftverk.

Kommunens viktigste beslutning om vindkraftverket blir da hvorvidt NVE kan ta det til behandling. Denne beslutningen skal nå tas av kommunestyret før de pålagte informasjonsmøtene, høringene og befolkningens medvirkning skjer.

Kommunen kan selvfølgelig si nei når de etterpå ser konsekvensutredningen. Men dersom NVE som resultat av utredningen vurderer at fordelene er større enn ulempene får utbygger konsesjon til å bygge vindkraftverk. Kommunen er maktesløs for de har ikke lenger vetorett.

Zephyr sier at de «tror på fornybare energiløsninger som spiller sammen». Det kan høres fint ut men det er ikke noe mer høyverdig ved en sånn tro enn at de tror de kan tjene gode penger på det. Det er ikke store penger i solkraft så det er selvfølgelig vindkraftverket de vil tjene på – når det selges.

I vindkraftsaker tjenes pengene ofte ved å bruke press, hemmelighold – og politistøtte. Kommunalt eide Zephyr viste klart hvordan de opererer i vindkraftsaker da de presset vindkraftverket på Haramsøya gjennom mot en massiv folkemotstand. Befolkningen på øya måtte stå hjelpeløse å se på at Zephyr sprengte øyas eneste fjell i filler og belastet lokalsamfunnet med vindturbinstøy. Motvind Norge mener at Zephyr skal huskes for hvordan de kvelte befolkningens protester med massive politioppbud.

Innbyggere i Aremark forteller oss at de er litt slitne etter tidligere runder mot vindkraftverk i kommunen. Å slite ut folk er en velkjent taktikk hos vindbransjen. Dersom vindkraftutbyggerne får nei fra en kommune får de lov å ta omkamp om vindkraftverk igjen og igjen. Men klarer de til sist å rigge seg til slik at de får et knapt ja fra kommunen så får innbyggerne ingen omkamp.

Zephyr hevder at områdene de ser på i Aremark er egnet for vindturbiner. Men innbyggerne har oversendt informasjon om at det ikke er tilfelle.

Zephyr sier også de vil ha et tett samarbeid med kommunen om saken. Det er ethvert vindkraftselskaps ønskedrøm å få et tett samarbeid med en kommunes politikere om å bygge vindkraftverk.

Zephyr er en besøkende som truer naturen og befolkningens trygghet og normalitet i kommunen. Det bør alltid være slik at kommunens politikere jobber tettest sammen med innbyggerne som har valgt dem til å representere seg – heller enn med en inntrenger.

Sveinulf Vågene,
rådgiver, Motvind Norge