Trond Henriksen har som de fleste kjenner en fortid fra det tunge rusmiljøet i Oslo. Derfor betyr markeringen av Verdens Overdosedag noe helt spesielt for lederen av Kirkens Bymisjon i Halden.

– I fjor døde 241 mennesker av overdose i Norge. Det er 241 for mange, innledet Henriksen da han åpnet den følelsesladde seremonien i Byparken onsdag ettermiddag.

Sluttet å gå i begravelser

– Hvor mange av dine nære venner har du mistet til overdose?

– Det er så mange, men av oss tolv som begynte med heroin, så er det bare jeg som lever. Jeg har også mistet mange andre opp gjennom årene, så det har jeg egentlig ikke noe tall på.

Henriksen forteller videre at han sluttet å gå i begravelser. Etter å ha mistet ni venner i løpet av et år, så orket han ikke mer.

– Det å gå i begravelse har jeg et hardt forhold til. Den dagen i dag er det fryktelig mye følelser, men jeg er glad for at vi markerer den og synliggjør hvor viktig det er å forebygge overdoser.

– Vi må få gjort noe med

Norge er i verdenstoppen over antall overdosedødsfall beregnet etter antall innbyggere, Halden er intet unntak på den dystre statistikken.

Hvor stort er dette problemet i Halden?

– Dessverre er sannheten den at miljøet har blitt tyngre i Halden. Jeg flyttet jo til Halden for tolv år siden fordi jeg tenkte at det var stedet som var minst belastet med heroin, men dessverre har det også kommet hit for fulle mugger.

Henriksen sier at de også har mistet flere i Halden til overdose, men at mange også har blitt reddet

– Det er dessverre et økende problem i Halden, og vi er nødt til å gjøre en ekstra innsats for å få bukt med problemet.

Linn Laupsa nevnte i sin appell at det forebyggende arbeidet er så mye enklere enn å redde noen som allerede ruser seg tungt. Gjør Halden kommune nok?

– Jeg vil jo si nei, men det ville jeg sagt over alt fordi jeg synes ikke vi gjør nok. Men jeg synes Halden kommune har blitt flinkere.

Han trekker fram at det nå tenkes mer samhandling med ideell sektor, blant annet med boteamet hvor Kirkens Bymisjon har et trepartssamarbeid med Habo og Nav hvor de drifter nødboligene.

– Det er veldig komplisert og vanskelig arbeid, men noen ganger er det ikke bare forebyggende arbeid, men også å gi mennesker en verdighet i hverdagen som er viktig.

Høye murer utenfor fengselet

For mange som klarer å slutte å ruse seg blir hverdagen hard å takle. Problemer de har skjøvet foran seg mens de var ruset, treffer de ofte som et tog etter soning eller rusbehandling. Blant annet er det mange som sliter med gjeld, både til myndighetene og såkalt «svart gjeld». Da er veien tilbake til rusen ofte kort.

Det er noe som Henriksen kjenner seg igjen i.

– Det har blitt behørig omtalt i HA tidligere, men jeg sliter med gjelda selv. Ofte møter folk som kommer ut av fengselet høyere murer utenfor fengselet.

Med å komme tilbake for det det er så mange muligheter som er borte. Det å få en lønn, det er viktig for alle. Når man kan gå på sosialen og få mer enn man gjør ved å jobbe fordi man har straffegjeld, så er det veldig uheldig. Ikke bare for enkeltindivider, men også for samfunnet. Der har vi en lang vei å gå, så jeg håper kommunen og selvfølgelig på nasjonalt plan blir bedre, sier Henriksen, tydelig preget av stundens alvor.

Beveget varaordfører

De rundt 70 frammøtte fikk høre flere historier fra mennesker som har levd, og fremdeles lever tett på mennesker med rusproblemer. Blant dem som holdt en appell var Linn Laupsa, og det var en tydelig beveget varaordfører som hadde problemer med å holde tårene tilbake da hun gikk på talerstolen.

– Det er en tung problematikk. Jeg vet at det sitter folk i salen her som opplever det hver eneste dag og det å gå opp å snakke. Det kan skje med hvem som helst, og jeg kjenner jeg blir veldig rørt. Det går inn på meg, sier en alvorstynget Laupsa til HA like etter arrangementet.

– Er det noe mer dere som politikere kan gjøre for de som får et rusproblem?

– Ja, men det dreier seg om hele den rusdebatten som er på statlig nivå. Halden Arbeiderparti ønsker at den var annerledes enn den vedtaket som ble gjort. Men det er fremdeles mye man kan gjøre lokalt.

Viktig med tidlig innsats

Laupsa trekker fram forebygging og tidlig innsats som veldig viktig på lokalt nivå. I tillegg ønsker hun at man kan tilrettelegge slik at mennesker blir inkludert.

– Jeg kjenner og jobber med unge og ungdom selv. Vi vet jo at veien inn i et rusmiljø er kortere for noen.

– Er vi i Halden ekstra utsatt med tanke på Halden fengsel og nærheten til grensen?

– Jeg vet ikke om vi er ekstra utsatt, men vi har i hvert fall potensial til å bli bedre. Det tror jeg også at de som jobber med er klar over. Så er det hele tiden dette med ressursbruk, men det er et potensial til å bli bedre slik at ingen veien ut blir så kort, sier Laupsa, og understreker samtidig at ettervernet kan bli bedre.

– Når man har gått den tunge veien for å bli rusfri, så faller man tilbake fordi ettervernet ikke er godt nok. Det må vi bli bedre på.