Leser i HA torsdag 4. november om veistriden som har nådd et nytt nivå. Som flittige brukere av Festningen og dens omgivelser, har vi gjennom et langt liv, fulgt med på utviklingen av dette gamle forsvarsverket med stor interesse.

Etter at Forsvaret nedla sin daglige virksomhet her, har stedet utviklet seg til noe helt annet, nemlig et rent turiststed. De ansvarlige for Festningens videre drift, har i det store og hele gjort en god jobb med å holde vegetasjon nede og bygninger, bastioner og veisystem ved like – til glede for alle som er glade i stedet.

Da de tidligere eiere av Roland Nordre fraflyttet eiendommen, og den ble lagt ut for salg, var vi veldig spente på og litt urolige for hvilke eiere dette historiske huset ville få og hvordan de ville ta vare på bygninger og eiendom. Dette er et sted vi har hatt et visst forhold til siden ungdomstiden. Stor var derfor gleden da vi så at de nye eierne med iver og pågangsmot, gikk i gang med det omfattende arbeidet og den kostnads- og tidkrevende prosessen det er å restaurere et gammelt hus med historisk verdi. Gleden ble enda større da vi oppdaget hvor hyggelige og imøtekommende de nye eierne er.

Vi visste fra tidligere at veien forbi huset deres var privat og ikke tilhørte Festningens eiendom. Vi spurte derfor hvordan de stilte seg til at vi iblant benyttet gangveien gjennom deres private domene for å se hvor fint det ble der. Vi ville gjerne vise hensyn, og veien går jo så nært innpå huset at man med litt godt syn, kan «se hva de har som pålegg på brødskivene». Det ville derfor ikke forundret eller fornærmet oss det minste om de hadde vært litt nølende eller negative til vår forespørsel. Men reaksjonen var den motsatte: Om vi tok hensyn, var dette bare hyggelig! Opp gjennom årene er det blitt noen turer over deres gårdsplass og det har blitt noen samtaler med dem. Gjennom disse samtalene har vi lært dem såpass godt å kjenne at vi føler oss ganske sikre på at andre som har spurt om det samme – på en vennlig måte – har fått samme, hyggelige svar.

Den omtalte gangveien var trolig uproblematisk så lenge trafikken var på et rimelig nivå og det (stort sett) var «de lokale» og Forsvarets personell som brukte den. Men at noen for en del år siden har tatt seg til rette på annen manns grunn og at dette tidligere er blitt sett gjennom fingrene med, betyr vel ikke at enhver ekstra belastning må tåles i all fremtid?

Når Festningen nå etter hvert er blitt et «showroom» for alskens arrangementer og en turistmagnet som er blant de største vi har her i landet, vil belastningen selvsagt øke proporsjonalt med tilstrømmingen av besøkende, og den er nå langt over det de fleste vil anse som rimelig på privat eiendom/innmark. Denne økningen var det vel ikke mange som kunne forutse den gang de nåværende eiere kjøpte Roland.

I ettertid er det også blitt hotelldrift i den tidligere kasernen med stort belegg ved diverse arrangementer. Dette medfører stor trafikk over gårdsplassen på Roland – både sent og tidlig. Man skal være ganske uempatisk og sneversynt for ikke å forstå hvilken belastning dette er for dem som bor der. (Husk: Dette er en privat gårdsplass og kan derfor ikke sammenlignes med støy og trafikk i gater og rundt hus i sentrum.) Når det i tillegg er anlagt en ny sti forbi campinghyttene (på Festningens egen grunn), og denne er omtrent like kort som nevnte gangvei, må man være veldig retthaversk og steil for ikke å innse fordelene ved at turister ledes denne veien isteden. Det vil trolig gi et lavere konfliktnivå og det kan det da umulig være noen som taper på (annet enn ansikt…)?

Etter vår mening er Forsvarsbyggs nye skilt en ren provokasjon som kun bidrar til det motsatte. Utrolig: Forsvarsbygg mot en privatperson – snakk om Goliats kamp mot David. Men hvem vant til slutt ...?

Det finnes utallige eksempler på nevnte belastning, men her vil vi bare nevne noen ganske få som er blitt oss fortalt: Det er ikke mange som er blitt påkjørt av sykkel i rasende fart utenfor egen garasje, eller har måttet vente på «klar bane» når store sykkelfelt raser forbi mellom våningshus og uthus. (Det kan gå ganske fort med sykkel nedover bakken fra hotellet, og de som er ute på treningstur, ser ut til å tråkke like hardt nedover som oppover bakke ...) Dette har skjedd på Roland. For ikke å snakke om «fyllerør», støy og skriking når folk skal tilbake til hotellet om natten. Forsøpling, urinering, løse hunder og dertil hørende hundeekskrementer kan også nevnes.

Et annet eksempel som er selvopplevd: På en av våre ettermiddagsturer i sommer, kom vi i prat med beboerne like ved inngangspartiet på Roland. De satt på sin terrasse og det var helt tydelig for alle at de var husets beboere. Da var det, som vanlig, ganske tett gangtrafikk gjennom gårdstunet, noe som vi reagerte på, men som dagens eiere har måttet venne seg til. Vi opplevde da at en gjeng på 5–6 mennesker ble stående og snakke høylytt og støyende sammen like i nærheten av oss, slik at vi ikke kunne høre hva vi sa til hverandre. Så mye er Bernt Henrik Hansens oppfordring til å vise hensyn, verd. Det er heller ikke riktig som han sier til HA at det er satt opp skilt som sier «at det ikke er lov til å gå der». Det står derimot at man « ... henvises til andre veier i festningen», og det er, etter vår mening, et mye mildere begrep og bør være fullt forståelig når man vet hvordan situasjonen er på stedet.

Hansen, Kjølbo og Bakke m.fl. burde ta seg en tur dit i turistsesongen og observere. Ville de akseptert dette på egen eiendom?

Istedenfor å ri kjepphester og – med alle midler – forsøke å nedkjempe «den lille mann» som ønsker seg litt privatliv rundt eget hus, bør de nevnte herrer gi dagens eiere honnør for å ha restaurert et av Haldens historiske hus på en forbilledlig måte. Mener å ha registrert en viss historieinteresse blant noen i nevnte gruppe ...

Jens Bakke uttaler at «det er viktig å jobbe for offentlighetens tilgang på denne veien». Da vil vi spørre: Kan han forklare oss hva som er så viktig med det og akkurat på denne veien, spesielt når det går en parallell vei over Festningens egen grunn som er omtrent like lang og fører til samme sted? Her smaker det av maktbrynde! Dersom denne oppgaven er en av hans viktige i kommunestyret og noe han prioriterer å bruke tid på, vil vi virkelig håpe at andre kommunestyrerepresentanter har bedre saker å fordrive tiden med! Det rimer dessuten dårlig med det vi trodde var Senterpartiets syn på privat eiendomsrett ...?

Uten at vi har kompetanse til å ta stilling til det juridiske i saken, vil vi henstille til «rette vedkommende» om å «skjære igjennom» og vise litt medmenneskelighet, storsinn og empati med beboerne på Roland. Som alle andre, har de også rett til litt privatliv – på egen eiendom.