For to uker siden demonstrerte 50 kulturarbeidere foran Stortinget for å vise hvor presset bransjen er. Det har blitt kalt den mest velorganiserte demonstrasjonen i Norge.

Det var en del av den verdensomspennende kampanjen #RedAlert, som blant annet satt Operaen i Oslo i rød farge.

– Det var veldig fint å være med på den demonstrasjonen, det ga også en følelse av fellesskap, sier Torp.

– Stort sett resten av landet

Han har vært profesjonell lydtekniker i 26 år, og har hatt hele landet som arbeidsplass.

– Det er mer en livsstil, med tanke på at vi ofte jobber 12 til 18 timer i døgnet. Jeg reiser veldig mye. Jeg gjør ikke så mange jobber i Halden, så jeg pleier å si at jeg stort sett jobber i resten av landet, sier han og smiler.

Siden midten av mars har han ikke reist i det hele tatt. Det er uvant.

– Det er lenge siden jeg har vært så lenge i Halden sammenhengende. Folk er ikke vant med å se meg her. Jeg begynner til og med å få rutiner hjemme, sier han forsiktig.

Da pandemien traff landet og alle arrangementer ble avlyst, var han sykmeldt en periode. Men da han skulle ut og sanke jobber igjen, var det dødt.

– Jeg tok kontakt med firmaer som jeg ofte jobber for, men da var det ikke noe å hente. Alt var avlyst. Hele blokka har vært tom siden.

DEMONSTRERTE I OSLO: Per-Arne Torp var med på kulturarbeidernes demonstrasjon foran Stortinget for å vise hvor presset bransjen er. - Det var veldig fint å være med på den demonstrasjonen, det ga også en følelse av fellesskap, sier Torp.
DEMONSTRERTE I OSLO: Per-Arne Torp var med på kulturarbeidernes demonstrasjon foran Stortinget for å vise hvor presset bransjen er. - Det var veldig fint å være med på den demonstrasjonen, det ga også en følelse av fellesskap, sier Torp.(FOTO: )

Det ble stille

Det var opplevelsen Halvor Diesen også hadde fra mars.

– Jeg jobba med Fargespill den 12. mars. Da alt stengte, dro musikerne i Blåseensemblet hjem, jeg rigget ned, og så var det stille, sier Diesen.

Derimot ringte telefonen de påfølgende dagene.

– Ja, jeg fikk flere henvendelser, og alle var for å avlyse oppdrag og avtaler. Jeg visste hva samtalen kom til å gå ut på da jeg så hvem som ringte, sier han.

Så ble det helt stille.

Fikk betalt uansett

Flere av de oppdragene som Diesen hadde avtale om, men som ikke ble noe av, fikk han faktisk betalt for.

– De insisterte på å betale selv om jobben ikke ble utført. Det hjalp meg noen uker framover, og redda meg fram til kompensasjonsordningen kom på plass. Men det er ikke stor forskjell fra mars til nå, sier Diesen.

Han opplever at den var helt avgjørende for hans del, og at prosessen med å få tildelt hjelpen var god. Nå har han omtrent en jobb i uka, men det betaler verken husleia eller til smør på brødet.

Torp har også gått fra en hektisk tilværelse med arbeidsuker som har gått fra onsdag til søndag gjennom hele året.

– Vanligvis har jeg rundt 180 jobber i året, men i løpet av dette året kommer jeg til å bare ha en femdel av det, sier Torp.

En genuin interesse for jobben

En vesentlig del av virksomheten hans har vært som lydtekniker for eventer på hotell omkring i landet. Det kan være konferanser for selskaper, som ofte også vil ha et musikalsk innslag. Som lydansvarlig betyr det at det kan gå i ett fra klokka 7 på morgenen til klokka 2 på natta.

– De fleste som jobber med dette har en genuin interesse for jobben, og når man er fokusert på oppdrag så flyr timene av gårde. Men siden yrket man har også er en livsstil, så mister man litt av identiteten når jobbene forsvinner. Det blir en tomhetsfølelse når det ikke er jobber å få, sier han.

Et vesentlig poeng for de to, er at jobben de gjør også er en del av en større virksomhet. Derfor snakker de ikke bare for seg selv, men for en bransje som helhet.

– Jeg ser på bransjen som et hjul med mange aktører som blir sysselsatt av dette. Mange yrkesgrupper med kompetanse innenfor sine felt får ikke utført jobben sin. For eksempel er 70 % av inntektene til hotellene eventer. Flyselskapene tjener også på dette, og navet i denne sammenhengen er eventer, sier Torp.

FIKK BETALT ALLIKEVEL: - De insisterte på å betale selv om jobben ikke ble utført. Det hjalp meg noen uker fremover, og redda meg fram til kompensasjonsordninga kom på plass, sier Diesen.
FIKK BETALT ALLIKEVEL: - De insisterte på å betale selv om jobben ikke ble utført. Det hjalp meg noen uker fremover, og redda meg fram til kompensasjonsordninga kom på plass, sier Diesen.(FOTO: )

Forstår tiltakene

Torp håper at det lar seg gjøre å begynne å arrangere eventer igjen, og Diesen håper at det kan bli arrangert utekonserter og festivaler med opp til 600 mennesker igjen til sommeren.

– Jeg vil presisere at vi forstår at tiltakene må gjøres, og vi står fortsatt for den dugnaden som satt i gang i mars. Men det skal la seg gjøre å gjennomføre arrangementer og også følge smittevernet, sier Torp.

Frykten de deler, er at det kan komme dit hen at en hel yrkesgruppe forsvinner, og at den ikke er der når verden er i normal balanse igjen.

– Fra 1. januar er det usikkert om nye støtteordninger er på plass, og ved å ikke videreføre dette så tvinger det folk over til sosialhjelp. Det er allerede stor flukt fra bransjen nå, og hvis vi må finne andre jobber så vil en stor yrkesgruppe være utsletta etterpå, sier Torp.

Folk savner kulturlivet

– Jeg tror at folk allerede har begynt å savne kulturlivet, og merker jobben denne bransjen gjør, sier Torp.

Diesen ser det i en større sammenheng også.

– Det er veldig viktig for folk å ha noe annet i livet enn jobb. Kultur er viktig for helsa. Sånn sett er vi helsearbeidere også, sier han spøkefullt.

Begge setter pris på den støtten som har kommet dem til gode fram til nå. De håper at myndighetene finner ordninger som ikke legger et helt kompetanseområde dødt.

– Jeg håper at det er mulig å finne et alternativ, så folk overlever til det er normalt igjen, sier Diesen.

Noe av det verste har vært å ikke vite hvordan framtida ser ut.

– Det er helt jævlig å ikke vite hva som skjer. Jeg er vant med å være i bevegelse, så jeg har kjørt mat for Kirkens Bymisjon. Jeg følte at det var verdifullt. Og så har jeg vært ute og gått mye. I alt har jeg sikkert gått avstanden fra Halden til Snåsa siden mars, avslutter Torp.

TO GENERASJONER: Per-Arne Torp (t.v) og Halvor Diesen representerer to generasjonen innen yrkesgruppa lydteknikere. - Jeg håper at det er mulig å finne et alternativ, så folk overlever til det er normalt igjen, sier Diesen.
TO GENERASJONER: Per-Arne Torp (t.v) og Halvor Diesen representerer to generasjonen innen yrkesgruppa lydteknikere. - Jeg håper at det er mulig å finne et alternativ, så folk overlever til det er normalt igjen, sier Diesen.(FOTO: )