– For meg har det alltid vært viktig å gjøre noe meningsfylt for noen. Det er hovedoppgaven i den jobben her, å sørge for at folk i en helt forferdelig situasjon kanskje får det litt bedre – ser et lite lysglimt, et lite håp, sier Catharina Heide Amundsen (32).

Snart kan hun ikle seg tittelen kommunikasjonskonsulent for LEVE, landsforeningen for etterlatte ved selvmord. Det er et ett års vikariat, med håp om forlengelse.

– Offisielt begynner jeg på mandag, men kontrakten min går fra 1. august – og det er jo i morgen!

Det sier hun med et opprømt hvin. Hun heller i Farris, og setter seg ned i den røde sofaen i leiligheten på Os.

– Jeg er en blanding av nervøs, glad og spent. Alt mulig på en gang.

I HAs nye reportasjeserie «Jobben min» viser vi fram hva folk i vår egen by jobber med, hva de engasjerer seg for og hvorfor de valgte sin karrierevei.

Mange oppgaver

Først og fremst skal Amundsen jobbe med kommunikasjonsarbeid, men det er også andre oppgaver som venter.

– Vi har et nettmagasin som heter "LEVE Stories" som jeg skal hjelpe til å blåse litt liv i igjen. Jeg har masse kule ideer allerede. Jeg har jobbet med nettmagasiner før og synes det er veldig spennende, sier hun.

I tillegg skal hun være med på å arrangere årskonferansen deres, som i år blir digital.

– Det er litt nytt for alle, så jeg synes det er morsomt å finne ut av hvordan det kan løses på en best mulig måte, sier hun.

De har også en ungdomskonferanse, der Amundsen kommer til å fungere som en slags koordinator, en rolle hun kjenner godt igjen fra kulturbransjen.

– Jeg liker å kunne bruke mye av det jeg har gjort før, men liker også at det er masse nytt. Jeg tror det er derfor jeg er så gira på den jobben her, sier hun.

FAST JOBB: Da koronapandemien brøt ut og Amundsen plutselig mistet oppdrag for 200.000 kroner, fristet en fast jobb mer enn noen gang.
FAST JOBB: Da koronapandemien brøt ut og Amundsen plutselig mistet oppdrag for 200.000 kroner, fristet en fast jobb mer enn noen gang.(FOTO: )

– Aldri vært mer nervøs

Amundsen hadde lenge ønsket seg en fast jobb. Ønsket forsterket seg desto mer da koronapandemien brøt ut.

– Jeg har savnet å ha rammer, og selv om jeg er et B-menneske har jeg savnet å stå opp tidlig. Det handler også om stressnivå og helse.

Hun hadde på varsel på stillingsannonsene på Finn.no, men hadde ikke funnet noe som klaffet helt. Da hun fikk varsel om stillingen hos LEVE, sa det derimot "pang".

– Jeg begynte å lese annonsen, og tenkte: Denne jobben skal jeg ha, sier hun.

Hun sendte en søknad, og ble kalt inn til første intervjurunde digitalt, ettersom dette var i starten av koronapandemien. Det samme gjaldt andre runden.

– Jo lenger de prata og jo lenger vi kom i intervjuprosessen, desto mer skjønte jeg at det er denne jobben jeg vil ha. Hele beskrivelsen og oppgavene er skapt for det jeg liker, sier hun.

Til slutt ble hun kalt inn til et fysisk sluttintervju – det er noe med å få møtes ansikt til ansikt, sier hun. Da var de kun to kandidater igjen.

– Jeg har aldri vært mer nervøs i hele mitt liv. Jeg var så redd for å skulle si ett ord feil, eller om det var én ting jeg ikke kunne som veltet hele lasset.

Deretter ventet én ukes ventetid.

– Det var helt grusomt. Venninna mi foreslo at vi skulle legge meg i kunstig koma så jeg skulle slippe å vente, sier hun og ler.

Hun prøvde å fylle uka med hyggelige ting. Møtte moren og søstra i Oslo etter intervjuet for å spise middag og å snakke om alt annet enn, dro og badet, leste en bok om dagen. Det kunne ikke være ett øyeblikk hvor det ikke skjedde noe.

Svaret

Svaret kom da hun var på jobb hos kultur-SFO. De hadde tatt med barna opp til festningen for å ha sommeravslutning, da generalsekretæren i LEVE ringte.

– Jeg står der med ørten barn rundt meg og sier: Unnskyld meg et lite øyeblikk. Dette mens jeg nesten hyperventilerte, sier hun.

Da hun hørte de magiske ordene, at de ønsket å tilby henne jobben, svartnet det for henne. Hun ble litt svimmel, umiddelbart lykkelig , og umiddelbart vettskremt.

– Jeg ble superglad, hoppet rundt og oppførte meg som en tulling, men samtidig tenkte jeg: Hva er det jeg har begitt meg ut på? Klarer jeg dette her? Går det bra? Men det gjør det, sier hun, før hun legger til:

– Endringer er skummelt, men også bra.

UVANT: Amundsen passer på å nyte litt ferie før den nye hverdagen sparker i gang. Ordentlig sommerferie har hun ikke hatt siden 2011.
UVANT: Amundsen passer på å nyte litt ferie før den nye hverdagen sparker i gang. Ordentlig sommerferie har hun ikke hatt siden 2011.(FOTO: )

Tung tematikk

De siste åtte årene har hun jobbet som frilanser innen kulturfeltet. Hun har riktignok også hatt prosentstillinger ved siden av, for eksempel i Sarpsborg kommune.

Hun skal jobbe med svært tung tematikk i den nye jobben. Det vet imidlertid Amundsen at hun kommer til å takle bra.

– Da jeg var ferdig på videregående studerte jeg film og skulle bli regissør og manusforfatter. Jeg tror aldri jeg har laget en lykkelig film. Jeg valgte tung tematikk som folk kvier seg for å snakke om, og har laget filmer om voldtekt og incest, sier hun, før hun fortsetter:

– Noe må jobbe med de tunge tingene også. Det blir også lettere når man føler at man kan hjelpe noen og at man er til nytte.

Den nye arbeidsplassen ligger i Oslo, men Amundsen skal fortsatt bli boende i Halden.

– Jeg har flyttet til Oslo, til Sør-Afrika, til Sandnes, men jeg ender alltid opp her. Det var et tidspunkt da det ble veldig tydelig for meg at det er Halden jeg skal bo i.

– Hvordan blir det å pendle, da?

– Det her høres så rart ut, men det gleder jeg meg skikkelig til. På veien til sovner jeg eller hører på lydbok, og på veien fra har jeg med meg macen som jeg kan jobbe på.