- Kongegården kan virkelig bli flott, det har potensiale til å bli det flotteste bygget i Halden, sier leder i Fortidsminneforeningen i Østfold, Jens Bakke, om bygget som feirer 200 år i år.

Bygget ble fredet allerede i 1923, men siden har det i stor grad fått forfalle gradvis. Da restaurering og vern av bygget fikk tildelt en bemerkelsesverdig stor sum, var riksantikvar den gang, Jørn Holme, til stede i Halden.

– Kongegården er en viktig bygning i norsk historie, og Haldens mest sentrale bygning. Nå gir vi et stort statlig bidrag som vi håper kan berede grunnen for et større spleiselag, slik at bygningen kan gjenoppstå i fordums prakt til Kongegårdens 200-årsjubileum i 2020. Det er ingen andre bygninger i landet som har fått tilsvarende summer, sa Holme til HA den gang.

Store behov for rehabilitering

Det er synlig for alle som passerer gjennom Wiels plass at det ikke har skjedd.

– Da jeg ble involvert i bygget i 2010, så både vi og huseier at det var store behov, men ingen hos oss var kompetente til å vurdere disse behovene, forteller fylkeskonservator i Viken, Roar Murtnes.

De ga oppdraget med å undersøke ytterligere til Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU). De er et uavhengig forskningsmiljø som har spisskompetanse på kulturminner. De plasserte gipsplomber i bygget, som så viste seg å sprekke. En indikasjon på at bygget var i bevegelse.

– I 2012 engasjerte vi Multiconsult fra Bergen, slik at de kunne undersøke grunnforholdene, og registrere hvor stor forskyvning det var i bygget. I 2013 foretok de en prøvegraving, også for å se om det lå en tømmerflåte i grunnen, som ville vært å forvente. Det gjorde det ikke, men derimot fant de sagflis, både rotten og frisk, filt, lere og annet, forteller Murtnes.

18 friske millioner kroner

Dessuten har også landnivået steget siden byggetida, og dette er beregnet til 50-60 centimeter siden 1820. I tillegg har springflo vasket bort noe av grunnen under huset.

– I 2016 kom altså tilskuddet fra Riksantikvaren på plass, og 18 friske millioner ble øremerket til grunnarbeider. Disse ble fordelt med ni millioner i henholdsvis 2017 og 2018. Det var Multiconsult som prosjekterte arbeidet ut på anbud, og det finske selskapet Lemminkainen utførte arbeidet meget godt. Til og med under anbudspris, opplyser Murtnes.

Jobben de gjorde, var altså å sikre grunnen ved å pumpe ut lere, for så å injisere betong. De monterte søyler tett i tett langs bærevegger på huset.

– Disse gikk fire til sju meter ned i grunnen, og til gammel havbunn. På vei ned traff de på treflis og gammelt bolverk. Vi vet at det sto en annen bygning på dette stedet før Kongegården som brant i 1817, og vi antar at det er kull etter det huset, sier Murtnes.

SLITEN FASADE: Ved fasaden mot vest skal Halden kommune anlegge en ny park. Her var det tidligere bilparkering, men nå er området avstengt. Arbeidene begynner i slutten av august.
SLITEN FASADE: Ved fasaden mot vest skal Halden kommune anlegge en ny park. Her var det tidligere bilparkering, men nå er området avstengt. Arbeidene begynner i slutten av august.(FOTO: )

Øremerket drenering

Disse arbeidene ble fullført sommeren 2017, og et annet firma fikk oppdraget med å bygge opp underetasjen. Dette er på langt nær ferdig, men det står igjen å ferdigstille toaletter og overflatebehandling.

Men det som kreves for å komme videre i jobben, er å drenere rundt hele huset. Vi har forsøkt å få vite mer om framdrift og planer av husets eier, Jon Folmer, men da han tok telefonen la han på etter at vi presenterte oss. Siden har han ikke respondert på tekstmeldinger.

– Det siste tilskuddet fra Riksantikvaren som kom i april, er øremerket akkurat drenering. Det er meget viktig for å komme videre etter refundamenteringen. I tillegg til overskytende penger fra 2018, kommer det en million i år, og to millioner til året, sier Murtnes.

Han berømmer Halden kommune for deres velvilje i arbeidet med bygget, og bemerker at kommunen med arbeidet med Wiel-gården og Rådhuset også har vist en proaktiv holdning til vern av bygninger.

I fordums prakt

Og akkurat i Wiel-gården sitter enhetsleder for plan og miljø, Bernt-Henrik Hansen. Han er klar over at haldenserne begynner å bli utålmodige.

– Jeg skjønner at haldenserne vil at gården skal framstå i sin fordums prakt snart igjen, og det har tatt en god del tid. Men i største del er dette naturlig, og det har skjedd mye som folk ikke ser, sier Hansen.

Han bemerker at det er lange perspektiver det handler om, og han og Murtnes er enige i at det også har vært nødvendig å la det gå tid for å foreta sikre målinger etter refundamenteringen. Det er ikke mulig å forsere før bygningen har satt seg skikkelig.

– Vi skal i gang med å anlegge parken mellom Kongegården og OK-Trykk i slutten av august. Vi skal også sette i gang med arbeider mellom Kongegården og gangbrua, men det krever at gårdeier har drenert først, sier Hansen.

Har begynt å planlegge

Da er det altså opp til huseier å sette i gang med dreneringsarbeidet rundt huset før arbeidet med å restaurere tak og fasade kan sette i gang. Først da kan kommunen sette i stand arealet mellom brua og bygningen.

– Vi har en god dialog med eier, og legger til rette for at eier kan fortsette med sitt arbeid. Vi stiller oss tilgjengelige, men det må mange millioner til på banen både fra huseier og andre, og prosessen vil ta noen år fortsatt, sier Hansen.

Han får bifall fra fylkeskonservatoren også i dette.

– Det er ikke på grunn av Halden kommune at disse arbeidene har stoppet opp. De gjør grep rundt hele dette flotte området. Noen arbeider kunne nok ha fortsatt i 2018, men ut fra forutsetningene så er ikke tidsramma urimelig, sier Murtnes.

Hansen er positiv til at de tre partene skal jobbe mot samme mål, og at neste skritt tas snart.

– Nå er det opp til huseier å drenere, og det har jeg fått en tilbakemelding om at han har begynt å planlegge. Alle disse årene som har gått kommer til å være glemt når Kongegården står der ferdig, avslutter Hansen med et positivt smil.

KONGEGÅRDEN

  •  Kongegården ble oppført etter bybrannen i Halden 1. juledag 1817. Bygningen sto ferdig i 1820 og hadde da kostet 16 500 spesidaler, et betydelig beløp på den tiden.

    • Eieren, Mads Wiel, engasjerte ingeniørmajor Friedrich Christopher Gedde som arkitekt. Gedde tegnet bygningen i empirestil med pilastre og tempelgavl, og faglærte murere ble hentet fra Uddevalla i Sverge.

    • Kongegården overlevde den store bybrannen i 1826. Murgårdens eleganse skilte seg ut i plankebyen, og er fortsatt et sjeldent syn i norske byer i dag.

    • Som byens fornemste privatbolig ble Wiels hus tatt i bruk til innkvartering ved kongelige besøk i Halden. Kongene Karl Johan, Oscar I, Karl XV og Oscar II har alle overnattet her. Dette var bakgrunnen for at huset senere fikk navnet "Kongegården".

    • Huset opphørte å være bolig for byens "plankeadel" i 1897, og har siden hatt mange eiere og vært brukt til forskjellig næringsvirksomhet ─ hotell, serveringssted, forretninger, pølsemakeri osv.

    • I dag er det aksjeselskapet «Kongegården eiendom» som eier bygningen. Mens første etasje står tom, leies andre etasje ut.

PÅ TRYGGERE GRUNN: Arbeidet med refunderingene ble ferdigstilt i 2017, men i tiden etterpå har det vært nødvendig å vente og foreta målinger for å sikre seg at bygger nå sitter. I august kan dreneringsarbeidene begynne.
PÅ TRYGGERE GRUNN: Arbeidet med refunderingene ble ferdigstilt i 2017, men i tiden etterpå har det vært nødvendig å vente og foreta målinger for å sikre seg at bygger nå sitter. I august kan dreneringsarbeidene begynne.(FOTO: )