Det er en stayer som onsdag i neste uke logger av. I mer enn 30 år, fordelt på to perioder, har han levd med nyhetsbildet i Halden. Og det i forskjellige roller. Først som frilanser allerede fra 1970. Fire år senere ble han ansatt som journalist under den legendariske redaktøren Oddvar Dalastøl. På hele 80-tallet og halve 90-tallet jobbet han i Nordlands Framtid. Først på lokalkontor på Meløy, så på hovedkontoret i Bodø. Og innimellom der også halvannet år i Fredriksstad Blad. Han kom tilbake til HA i 1996.

Han har hatt forskjellige roller. Journalist, redigerer og leder. Det er ikke mange som har holdt ut lenger enn Øivind i «krumtappjobben» det er å være nyhetsredaktør i avis. 14 år ble det.

– Det var for lenge. Jeg burde ha gått av før. Å være nyhetsredaktør er ikke noe for folk godt oppe i 50-åra! Heldigvis ble det en god løsning. De siste åra var jeg først journalist med ansvar for å dekke Halden-politikken. Og nå på tampen har jeg hatt ansvaret for produksjonen av de fire ukentlige papirutgavene. Det er kanskje noe lettere symbolsk over at redaksjonens eldstemann ble satt til denne oppgaven. Redaksjonen har merkbart fått mye mer digitalt fokus, og det er der veksten nå skjer, sier han.

FAKTA: Øyvind Morten Kvitnes

Alder: 65

Stilling: Redaktør i HA

Bosted: Fjellstua

Familie: Gift med Inger-Lise. Tre barn, tre bonusbarn og ti barnebarn

Aktuell med: Har hatt mange roller i HA-redaksjonen i 32 år, fordelt på to perioder. 18. desember blir han pensjonist.

Og det minner han om hvilken lang og spennende reise han har vært med på i HA.

– Jeg husker at jeg skrev min første sak på et svært «bæleverk» av en manuell Remington skrivemaskin som sa «pling-pling». I gamle dager ble avisa skrevet to ganger. Først av journalistene, så av typografene, som sto for den tekniske produksjonen. At én person skulle lage ferdig papiravisa, ville vært umulig bare for noen år siden. Men nå velger jeg bare hvilken mal jeg vil bruke på hver side og fyller avissidene med stoffet resten av redaksjonen skriver for nettet. Utviklingen har gjort ting lettere og mindre ressurskrevende. På det meste hadde HA 75 årsverk. Nå er det igjen 13. Det har vært en kontinuerlig omstilling de siste 12 årene, men vi har kommet oss helskinnet igjennom. Det er jeg oppriktig glad for, sier han.

Han understreker at det aldri blir kjedelig å lage lokalavis. Særlig ikke i Halden.

– Her kryr det av engasjerte mennesker. I tillegg er identiteten sterk, og patriotismen høyst levende. Da er det gøy å sitte på fremste rad i lokalavisa når ting skjer. Jeg merker også at haldenserne har et annet syn på HA nå enn før. Det er ingen som snakker om «Pravda» lenger. Det var for øvrig et stempel jeg følte avisa fikk ufortjent. Selv har jeg alltid hatt høy bevissthet rundt presseetikk og nøytralitet. Det er viktig at HA er lokalavisa for alle, sier HA-nestoren.

Han er behersket, kunnskapsrik og veldig glad i å fortelle en god historie.
Morten Ulekleiv, nyhetsredaktør i HA

Det er mange minner, og han liker å mimre. Øivind Kvitnes legger armene karakteristisk i kors over brystkassa når han har noe viktig å fortelle. Og vi spør: – Hvilken sak husker du best fra alle disse årene?

– Det behøver jeg ikke å tenke lenge på. 22. juli 2011 ble min mest spesielle dag på jobben. Jeg hadde bare jobbet en uke etter at jeg var tilbake etter et hjerteinfarkt. Jeg var på vei hjem for å ta helga da kollega Morten Paulsen ringte og fortalte hva som hadde skjedd på Utøya. Vi visste at det var flere unge AUF-ere fra Halden der. En av dem, Julie Iversen, jobbet i ungdomsredaksjonen vår, og skulle lage egen sak derfra. Det flyr mange tanker gjennom hodet når haldensere du kjenner står midt i en stor nasjonal grusomhet som dette. I tillegg er du på jobb. Morten og jeg måtte både oppdatere HAs nettsider, lage ferdig papirutgaven til dagen etter og ikke minst ha kontakt med flere pårørende som hadde det helt jævlig i sin uvisshet. Slikt gjør inntrykk. Hele 22. juli-dekningen vår ble en viktig prøvelse for HA. Det er mye som skal balanseres riktig. Jeg ble oppriktig glad da de pårørende i ettertid ga HA skryt for hvor hensynsfullt vi hadde rapportert, sier Kvitnes.

Halden betyr mye for ham. Han synes byen har forandret seg til det positive.

– Da jeg kom tilbake midt på 90-tallet, syntes jeg det luktet så rart i Indre havn. Jeg måtte smile da jeg forsto at det luktet salt sjø! Da jeg dro fra byen på 80-tallet, var Iddefjorden forferdelig forurenset. Det fløt «cellulosekaker» nær sagt overalt, minnes han.

Han er snill, empatisk og kunnskapsrik. Jeg er glad for at jeg snubla over han!
Inger-Lise Kvitnes, ektefelle

65-åringen trekker også fram at Halden på så mange vis er en by preget av konservatisme.

– Det er mange som vil bevare det bestående i byen vår. Det virker som om forandring er ukjent og utrygt. Mange er stolte av de gamle bygningene her, men jeg må også få påpeke at mange av disse bygningene er svært preget av forfall, og vitner ikke akkurat om fordums storhet lenger. Men en ting har Halden virkelig forandret seg på. Vi er slett ikke bare en gammel industriby lenger. Ikke minst næringslivet preges av en ny tid, og vi har fått et større politisk mangfold.

Han betrakter seg selv som tålmodig, litt treg – og veldig sosial.

– Det er en viktig del av jobben å kunne prate med alle slags mennesker. Det har gitt meg mye glede opp gjennom årene.

Det beste han vet er når et av barnebarna kommer løpende mot ham og kaster seg rundt halsen hans. Det verste han vet er smålighet.

Livet har lært ham at de fleste bekymringer du har, aldri blir noe av.

– Det er sant at det helst vil gå bra, smiler han.

Det var han som først fikk gitar i gutteflokken Kvitnes. Men lillebror Henning «tyvlånte» den stadig vekk.

– En dag hørte jeg at lillebror satt på senga, spilte på gitaren min og sang «Song, Song Blue». Da forsto jeg for første gang at han hadde talentet i orden, og sa han kunne få låne den mer. Det har vært stas å følge suksessen hans opp gjennom årene. Jeg er glad i musikk selv, og jeg spiller litt gitar fremdeles. Men det er neste generasjon som gir meg mest stolthet nå. Både onkelbarnet Sanne Kvitnes og stedatteren min Christina Brynildsen synger så jeg får klump i halsen.

Øivind er snill, rolig, kunnskapsrik og særdeles raus med sin tid og sine krefter.
Henning Kvitnes, lillebror

Han gleder seg til pensjonisttilværelsen, men synes også det er litt rart å skulle slutte på arbeidsplassen han er så glad i.

– En ting er alle de nødvendige omstillingene jeg har vært med på. Eierstrid inkludert! Men i alle omskiftelige tider har HA bevart en viktig verdi. Avisa har alltid tatt seg godt av sine ansatte. Det har vært med på å gjøre HA til en arbeidsplass mange er glad i, og mange er stolte av å være en del av.

Sier Øivind Kvitnes.