Dette må være årets tristeste dag. Det er den siste blåmandagen i november. Mørket og duskregnet ligger tungt over Næridsrød til langt utpå formiddagen. Heldigvis er Magne Rekstad i sitt sedvanlige gode humør. Fra kantina på Tosterødberget høres latter, og stemningen er prima.

–Kult å være lærer

Som vanlig grep han muligheten som brått og uventet dukket opp.

– Jeg kjenner ledelsen her. Tidligere i høst ble jeg spurt om jeg kunne rydde litt plass til å bli lærer i restaurant- og matfag ut skoleåret. Det sa jeg ja til. Og det er helt suverent! Flotte, flinke og motiverte elever jeg har fått et nært og godt forhold til på få uker. I tillegg får jeg brukt nye sider ved meg selv. Det er rett og slett kult å være lærer, gliser han.

Haldenserne forbinder han først og fremst som restauratør. Han fikk fart på festningskroa, han drev vandrerhjemmet på festningen før det ble oppgradert til hotell, han driver kantina på Saugbrugs og kantina hos Peterson i Sarpsborg.

– Det er ikke sånn at alle med kokkeuniform nødvendigvis må være gourmetkokker. Det vet jeg, og det motiverer elevene mine her på Tosterødberget. Det vi har til felles er at vi er glade i god mat, sier han.

Magne Rekstad har laget svære mengder med biffsnadder i sitt liv. Han startet kokkekarrieren på Dickens i Halden da stedet var på høyden, og nærmest var å betrakte som en institusjon.

Han har også jobbet i Oslo, vært butikksjef i Norges første Coop Extra-butikk, og vært fransichetaker for Narvesen på Halden Storsenter – og han var med på å starte restauranten Sjøbris på Brygga i Indre havn.

– Mat, salg og service ligger mitt hjerte nær. Det er sjelden jeg driver med noe i mer enn fem år. Det er sant at forandring fryder, sier han.

  • Magne Rekstad: 50 år, restauratør
  • Samboer. To barn, to bonusbarn
  • Bor på Ystehede
  • Arrangerte nylig Veldedighetskonsert på 50 årsdagen sin til inntekt for et prosjekt i Thailand.
  • Har i flere år drevet som restauratør. Nå er han også lærer på Tosterødberget.

Veldedighetskonsert i teateret

Nylig fylte han 50 år, og feiret sammen med sin gode venninne Vigis Guldal Letting. Det ble en helt spesiell opplevelse.

– Vi leide først Fredrikshalds Teater og arrangerte veldedighetskonsert. De 150 gjestene fikk beskjed om at vi ikke ønsket oss gaver. Snarere bidrag til et hjelpeprosjekt i den lille landsbyen Mae La Luang i Nord-Thailand han har fått inn i hjerteroten takket være hans gode venn og sushikokk Phisoot Sukansai.

– Vi samlet inn drøyt 70.000 kroner. Det var mer enn vi turde drømme om! Pengene går til å ruste opp to skoler i den lille byen. På en ble det ny fotballbane og volleyballbane. På den andre to nye klasserom. Da blir det feiring med mening. Vi hadde også en suveren fest på festningskroa etter veldedighetskonserten, gliser han.

Den ferske 50-åringen får gåsehud når han snakker om veldedighetsprosjektet han er blitt så involvert i.

– Jeg ble grepet av det Phisoot fortalte om hvordan han lever, og jobber for familien sin hjemme i Thailand. Vi ansatte han som sushikokk da vi startet Sjøbris. Han bor på Thon Hotel, – og jobber. Mye av det han tjener sender han hjem til familien i Thailand. Jeg ble nysgjerrig, og ble to ganger med han til Thailand. Da fant jeg ut at jeg ville hjelpe til jeg også, forteller Magne.

Ærlig: Magne Rekstad liker ikke dill-dall, og sier alltid det han mener.
Ærlig: Magne Rekstad liker ikke dill-dall, og sier alltid det han mener.

Han hadde bursdag på samme dag som mora sin, Åse Rekstad. Men hun døde for noen år siden. Derfor gikk han i kompaniskap med Guldal Letting om bursdagsfeiring i stedet.

Nå hedrer han heller mora på en annen måte.

– Hun var i flere år med i menighetsrådet på Idd. Da jeg ble spurt om jeg ville overta hennes plass sa jeg ja. Jeg er ingen kirkegjenger, men er medlem i Den norske kirke, og dette vervet har jeg med glede. Jeg har fått ansvaret for å bringe kulturinnslag til menigheten. Det er givende.

– Kunne du vært politiker?

– Hm. Kanskje det!? Engasjementet har jeg inne, og jeg kan være ganske hardhudet også. Men jeg tror ikke jeg ville prioritert all den tiden som fordres for et toppverv i et politisk parti, sier han.

– Har fått sving på kroa

Magne Rekstad bor nå i barndomshjemmet sitt på Ystehede sammen med samboer Solfrid Larsen. Hun er også i høyeste grad med på å drive Fredriksten Kro.

– Vi har pusset kroa grundig opp, og forandret på konseptet. Det er skikkelig stas at vi har fått sving på driften. Kroa er liksom en del av festningen, sier han.

– Jeg betrakter meg selv som en skikkelig patriot. Hjertet mitt brenner for Halden, og det er kult at vi har fått til så mye bra de siste årene. Særlig på kultursiden. Halden er blitt en suveren sommerby, mener Rekstad.

Han betrakter seg selv som omtenksom og tålmodig. Og han forstår at en del mennesker kan oppfatte han som litt brå.

– Noe av det verste jeg vet er tomprat om uvesentligheter og dilldall. Jeg liker å si det jeg mener, og beskrive ting slik de er, sier han. Med ettertrykk.

Noe annet han misliker er sutring, og folk som legger seg opp i ting de strengt tatt ikke har noe med.

Han er familiekjær. Det beste han vet er å være sammen med flokken sin.

– Det er fint å ha fått voksne barn. Jeg opplever også at tida bare går fortere og fortere. Det er visst sånn når en blir eldre. Jeg merker at jeg har fått mye livserfaring, og at det er viktig å trekke lærdom av alt en opplever her i livet. Jeg har et motto, og det er at «Livet er ikke for pyser», smiler han.

  • Tre om Magne Rekstad
  • Håkon Ohlgren, venn: «Han har et stort hjerte, er entusiastisk, til å stole på og flink til å bygge relasjoner».
  • Anne Vik, venn: «Han bretter alltid opp ermene og bidrar. Han er omsorgsfull, snill og direkte».
  • Marius Rekstad, sønn: «Han er målrettet, utadvendt, raus og inkluderende. Jeg har lært mye av han.»

Lavere puls på jobb ...

Han liker positivt stress. Liker lystbetont action.

– Jeg måler pulsen min en gang iblant. Da har jeg opplevd at jeg har lavere puls når jeg jobber enn hjemme i sofaen. Det betyr vel at jeg trives på jobb. Men jeg er flink til å slappe av, ler han.

Han og Solfrid liker å reise mye.

– Vi forsøker å komme oss av gårde på tur ett eller annet sted en gang i måneden. Men det er ikke alltid vi får de til.

Favorittstedet er Kapp Verde-øyene. Det synes han var rene paradiset. Men han liker seg også på storbyferier i Skandinavia. For eksempel København.

– Jeg er glad i god mat selv, og på danske kroer er det godt å sitte, smiler han.

Rekstad-familien er opprinnelig fra like utenfor Harstad.

– Jeg elsker å dra dit og fiske. Da finner jeg roen. Drømmen er å få ei svær kveite. Jeg har prøvd i mer enn 40 år uten å lykkes. Broren min klarte det i fjor. Da ble jeg sur!

Gliser Magne Rekstad.