- Det er to venner som tok initiativ til denne innsamlingsaksjonen for behandlingen til datteren min, sier Torp Borg.

Hun har også sendt ut sin takknemlighet på vegne av seg selv og familien på Facebook. Der skriver hun:

"Det finnes så mange bra folk! Jeg snakker på vegne av familien når jeg sier tusen takk for alle støttende meldinger og oppmuntrende ord som har blitt sendt oss etter at saken kom ut i HA. Og en ekstra takk til våre venner med de største hjertene, som har støttet oss i lang tid nå i en vanskelig tid. Vi er enormt takknemlige!"

Har engasjert advokat

Det har vært noen heftige dager som følge av at saken ble beskrevet. Selvfølgelig er støtten kjærkommen, men det har også kommet nye slag i deres retning.

- Nå har vi også fått avslag på søknaden som vi sendte til NAV. Der søkte vi om generell støtte, og ikke sosialhjelp. Denne kommer vi også til å klage på. Nå har vi engasjert en advokat som jobber for oss med å se på disse sakene, for vi klarer ikke det selv, forteller Torp Borg.

Med andre ord får de ytterligere en utgift i forbindelse med saken. Men pengene som vennene har tatt initiativ til å samle inn går uavkortet til "Stiftelsen Veien Ut".

Viktigst at hun er motivert

Men det i seg letter ikke byrden hun føler at de har hatt med å prøve å orientere seg i et tungrodd system, hvor de har hatt vanskelig for å finne frem til riktig instans å søke hjelp hos.

- Det er mange etater å forholde seg til, og ikke lett å orientere seg i hvilken instans som kan svare på hva. Vi er åpne for mange løsninger, også hvis flere av disse instansene kan samarbeide for å få dekket behandlingen. Det viktigste for oss er at hun er motivert.

Og datteren er akkurat nå på vei til Bodø, men Torp Borg får ikke selv kontakt med henne i villmarka. Det er en del av rehabiliteringsopplegget.

Da vi forsøkte å få tak i Jan Schøyen i forbindelse med saken på mandag, hadde han kastet loss fra Horten. Denne båten er på vei til Bodø, hvor den skal få ombord gruppa som datteren er med i. Da skal de sette kursen mot Svalbard.

Ikke alene om å være frustrert

Når vi snakker med Trude Ustaheim i "Stiftelsen Veien Ut", er hun godt klar over problemstillingen som Monica Torp Borg og familien belyser.

- Familien Torp ikke er alene om å være frustrerte pårørende. Dessverre er det stor skam for mange, og derfor holdes problemene oftest skjult i lang tid. Blogginnlegget dere refererer til i artikkelen fra mandag, er et resultat av møtet med mange av disse, sier Ustaheim.

I det blogginnlegget viser de til at "regjeringen har gitt øremerkede midler til rus".

Disse øremerkede midlene, er det definert hvilken type behandling som skal få støtte og ikke?

IKKE ALENE: - Familien Torp ikke er alene om å være frustrerte pårørende, sier Trude Ustaheim i "Stiftelsen Veien Ut".
IKKE ALENE: - Familien Torp ikke er alene om å være frustrerte pårørende, sier Trude Ustaheim i "Stiftelsen Veien Ut".(FOTO: )

- Det er stor variasjon fra kommune til kommune hvilke tjenester og tilbud som benyttes når det gjelder øremerkede midler. Dette kan være forankret på ulike hold, både politisk og ikke politisk. I en del tilfeller blir den rusavhengige flyttet over til spesialisthelsetjenesten, og da er det de statlige helseforetakene som overtar oppgavene.

Ikke aktuelt å søke

Hvilke kriterier oppfyller ikke dere for å motta en slik støtte?

- Det finnes en rekke helseforetak som er godkjente av Helsedirektoratet til å drive med sine aktiviteter. Dersom man i tillegg vil tilhøre HELFO, må man tilfredsstille visse krav. Dette handler om bemanning, fagpersonell og medisinering. Vi ønsker ikke å tilby legemiddelassistert rehabilitering, og dermed er det ikke aktuelt for oss å søke om dette, sier Ustaheim.

Møter dere stadig typen problemstillinger som den til familien Torp?

- Vi møter mange frustrerte familier, og rusavhengige selv som ikke får sin behandling hos "Veien Ut" dekket av sin kommune, men vi møter også ekstremt dyktige ruskonsulenter og løsningsorienterte ansatte i NAV og kommunene som jobber hardt for at deres innbyggere skal få den behandlingen de selv har tro på. Det er masse flinke folk i disse systemene, det kan jeg love deg, avslutter Ustaheim.

Oppfølging i kommunene

Jostein Vist er leder for juridisk avdeling ved Sykehuset Østfold, og han prøver å redegjøre for veiene i dette for oss.

- Det må sies å være en sannhet med modifikasjoner at behandling for rusavhengighet primært er en oppgave for spesialisthelsetjenesten. I realiteten faller nok størsteparten av oppfølgingen av rusavhengige på kommunene, som har ansvar for alt som ikke er å anse som spesialisthelsetjeneste, sier Vist.

Betyr det at «legemiddelassistert» er en betingelse for kommunens ansvar? I så fall kan man få inntrykk av at det utelukker tilbud som «Veien Ut», som legger vekt på å ikke benytte legemidler i avrusningsarbeidet.

- Nei, det betyr det ikke. Legemiddelassistert behandling (LAR) er et av flere behandlingsalternativer. Hva slags behandling som til en hver tid velges vil være beroende på behandler kliniske skjønn. LAR skal startes i spesialisthelsetjenesten, mens gjennomføring av behandlingen kan overlates til fastlege.

Jostein Vist er leder for juridisk avdeling ved Sykehuset Østfold. - Behandling for rusavhengighet er primært en oppgave for spesialisthelsetjenesten. I realiteten faller nok størsteparten av oppfølgingen av rusavhengige på kommunene, sier han.
Jostein Vist er leder for juridisk avdeling ved Sykehuset Østfold. - Behandling for rusavhengighet er primært en oppgave for spesialisthelsetjenesten. I realiteten faller nok størsteparten av oppfølgingen av rusavhengige på kommunene, sier han.(FOTO: )

Forsvarlig behandlingstilbud

Hvem vurderer og setter krav til behandlingstilbudene?

- Det grunnleggende rettslige kravet til alle helsetjenester, uavhengig av om de ytes at spesialisthelsetjenesten, kommunehelsetjenesten eller andre, er at behandlingstilbudet er forsvarlig. Hva slags innhold et behandlingstilbud skal ha for å være forsvarlig, er det i utgangspunktet fagmiljøene som definerer. Dette betyr også at et behandlingstilbud som i går ble ansett som forsvarlig i prinsippet, kan anses som utdatert i dag, forklarer Vist.

Hvordan inngås disse avtalene?

- Helse Sør-Øst lyser ut anbud via Doffin, og aktører som ønsker å delta i prosessen melder seg på. Etter inngått avtale, er det avtaleleverandørene sykehusene skal forholde seg til ved eventuelt behov for døgnplasser utover døgnplasser som tilbys i sykehusavdeling. Disse avtaleplassene inngår i fritt behandlingsvalg, i tillegg til eventuelle behandlingstilbud som gis etter godkjenning fra Helfo. Etter hva jeg har kunnet bringe på det rene, har Stiftelsen Veien Ut heller ikke godkjenning fra Helfo til å tilby døgnbehandling på det offentliges regning.

Inngår ikke i det offentliges tilbud

Et ubesvart spørsmål i dette, er akkurat hvordan gitt instans vurderer rehabiliteringsinstansen, i dette tilfellet "Stiftelsen Veien Ut"?

- Dersom "Stiftelsen Veien Ut" ønsker avtale med HSØ, må den melde sin interesse i en anbudskonkurranse. Dersom den ønsker godkjenning til å yte spesialisthelsetjeneste på det offentliges bekostning uten avtale med HSØ, kan den søke Helfo om godkjenning. I en slik søknadsprosess vil det selvsagt bli vurdert om behandlingstilbudet er å anse som en spesialisthelsetjeneste.

Et relevant spørsmål er hvordan pasientens ønske, motivasjon og frivillighet blir vurdert opp mot tiltaket?

- Jeg er ikke enig i at dette er et relevant spørsmål, dersom jeg forstår ditt spørsmål rett. Pasienten velger her et behandlingstilbud som ikke inngår i spesialisthelsetjenesten, og da er det heller ikke en oppgave for spesialisthelsetjenesten å vurdere pasientens ønske og motivasjon opp mot tilbudet som pasienten ønsker, avslutter Vist.