– Har du god tid?, sukker Staal når hun blir bedt om å fortelle om året som har vært.

Haldenseren legger bak seg en veldig utfordrende sesong i tyske Buxtehude, og spilte de siste månedene av sesongen i gamleklubben Oldenburg.

– Det var veldig mye greier fra start av. Ny trener, nytt lag, snakket ikke så godt tysk og jeg skulle i tillegg begynne å jobbe på et sykehjem i byen. Jeg skulle først bo sammen med én annen, som var helt greit, før vi fikk beskjed om at det kommer en til for en kort periode. Utover oppholdet kommer det fram at ho skal bo der hele året, og alle tre hadde kjæreste, så på et tidspunkt var man seks stykk i en liten leilighet. Det blir fort trangt og går utover restitusjonen mellom trening og kamp, forteller hun.

Hverdagen bydde også på sine utfordringer underveis, da 28-åringen skulle begynne og jobbe.

– Dagene ble ekstremt lange. Jeg sto opp klokka fem, også jobbet jeg til rundt 14-tiden. Så ventet styrketrening, fysioterapi eller tyskundervisning, før man hadde håndballtrening til langt ut på kvelden. Da fungerte det heller ikke på banen, for man fikk aldri slappet helt av før neste ting stod for tur. Så jeg fikk rett og slett en mental knekk.

Ble fryst ut

Hun måtte ta grep, og bestemt seg for å flytte ut av leiligheten og sammen med sin tyske kjæreste som var bosatt i Oldenburg.

– Jeg tok det opp med lederen i klubben, at vi planla å flytte rundt en halvtime utenfor byen for det var enklest med tanke på pendling for begge to. Det syntes han hørtes ut som en veldig god idé, hvis det kunne hjelpe meg på banen. Så da endte vi opp med å gjøre det.

Fra det tidspunktet begynte ting å skje i klubben.

– Fra november så merket jeg at folk begynte å ignorere meg, og lederen i klubben sluttet nærmest å se på meg når vi møttes eller hadde samtaler. Mange av jentene på laget var på samme måte, og jeg skjønte jo ingenting. Buxtehude er en liten by, og mange av spillerne hadde vært på lag siden de var små. Så jeg følte meg veldig utenfor, forteller Staal.

– Jeg fikk huden full

Rett før jul ble hun til slutt kalt inn på møte med lederen i klubben, og der fikk hun seg en ny overraskelse.

– Jeg ble kjeftet huden full, og forsto jo ikke helt hva jeg hadde gjort feil. Så kom det fram at han syntes jeg brøt med klubbens filosofi når jeg flyttet ut av byen, men han hadde jo sagt at det viktigste var at jeg hadde det bra. Så var jeg på kaffe med sponsoren min, og da fikk jeg vite at lederen hadde sagt at jeg skulle bli i klubben frem til mars.

– Men du skrev under en toårsavtale?

– Ja, så det ble jo mer og mer uforståelig. Han hadde visst gått rundt og sagt jeg var så bortskjemt, og at foreldrene mine betalte alt for meg. Så når jeg tok det opp med han, hadde han jo selvfølgelig aldri sagt det. Et sirkus uten like, rister hun på hodet.

Hun fikk til slutt nok, og kontrakten ble brutt i februar. Malene fikk deretter en mulighet til å gå tilbake til gamleklubben Oldenburg, og benyttet seg av den.

Spent på framtiden

Interessen for håndball er stor i Oldenburg, og er mye av grunnen til at Staal signering en ny kontrakt.

– Potensialet er veldig stort i klubben. Med en fin arena, fin by og fansen er helt fantastisk. Det er derfor Tyskland er så kult å spille i, fordi det er så mye greier rundt kampene også.

Til tross for stor interesse, tror 28-åringen at man går en tung sesong i møte.

– Det blir en tøff sesong, for vi har mistet en del viktige spillere og har et ungt lag. Grunnene til at jeg forlot klubben er jo fortsatt der, men nå som jeg har opplevd "den andre siden" setter jeg pris på sånn jeg har det nå. Jentene på laget er mye mer åpne, og jeg trives bedre der med kjæresten i samme by.

– Tysken da?

– Den blir bare bedre og bedre. Så jeg forstår alt som blir sagt, og kan snakke ganske ålreit, skratter Staal som tar turen tilbake til Tyskland om få dager.

I AKSJON: Staal er klar for å kle på seg den grønne drakta i en ny sesong for Oldenburg.
I AKSJON: Staal er klar for å kle på seg den grønne drakta i en ny sesong for Oldenburg.(FOTO: )