Gå til sidens hovedinnhold

Under mestermerket

Sentrum pyntes. Handlegater og gangbro behenges med lyslenker. Flotte, skinnende juletrær på syd- og nordside er på plass. Alt er som det pleier å være, til tross for en pandemi.

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Ingen svenskehandel i år, men mye konsentreres i et senter på bekostning av byens hoved- og sidegater. Frelsessoldaten som før småfrøs ved gryta på Wiels plass, står lunt innendørs.

I førjulstider går tankene tilbake til en tid uten et kjøpesenter fylt av kjedebutikker, men med et utall større og mindre utsalg spredd over hele byen. Faghandel kalte vi de enkelte bransjene: glass og porselen, musikk, dame- og herretøy, radio, bøker, verktøy og matvarer, for å nevne noen.

Mens jeg filosoferer litt over det vi i dag kaller gamle Halden, men som slett ikke er så lenge siden, og tar en liten tur rundt i byen slik den var, oppdager jeg til min overraskelse at det var så mye mer enn salgssteder bak alle de julepyntede vinduene. Mange av dem representerte ikke bare handlende som kunne bortimot alt om sine varer, men også håndverkere. Firmaer drevet av personer som hadde både svenne- og mesterbrev. Den ene mester etter den andre åpenbarte seg:

Bare rundt egen bokhandel i gården til snekkermester August Rud var det mange av dem. A/S Den Norske Reiseeffektfabrik hadde sitt utsalg der. (Halden Porteføljefabrikk hadde sitt på Sydsiden.) Ved siden av DNR holdt to frisørmestre til; Hans Eriksen i sin damesalong mens Harry Bakke juleklippet herrene. Frisører var det ellers mange av både på Nord- og Sydside. Rett over gaten hadde fotografmester Gerold sin butikk, og i samme gård hadde fotografmester Hjørdis Lind sitt atelier. I sidegaten drev bokbindermester Einar Johnsen, som kunne sy og lime sammen den gamle slektsbibelen din. Han delte bord og seng med fotografmester Hanna Johnsen, og rundt det bordet ble det sikkert diskutert politikk. Han var venstremann, mens hun støttet Høire. Men det er en annen historie.

På hjørnet hadde bakermester Christian Klein butikk med bakeri i kjelleren. Med en liten heis kom byens beste loff opp fra dypet. Ved siden av ham pølsemaker Gunnar Nielsen. Han hadde overtatt bedriften fra en annen mester, K. Gengenbach, og sendte senere stafettpinnen videre til Fritz Bergstrøm som kom til å drive i faget gjennom to generasjoner.

I en sidegate ved Parken satt skomaker Palm før jul og flikket sko, som dengang ikke ble kastet med en gang de fikk skjeve hæler. Lenger borte var Grenagers Farvehandel som huset tre brødre, Birger, Finn og Knut. Malermester Birger kunne sammen med Finn alt om maling, mens Knut sto for glassmesteriet. I Storgaten fant vi både gullsmed og en conditor med c. Pluss et brødrepar, Yngvar og Ola Amundsen som var henholdsvis urmaker og optiker. Brødre var også naboene Harry og John – Brødrene Andersen. Begge kalte seg kjøpmann, men John var også utdannet tilskjærer og skredder.

I Oskleva nok et brødrepar i urbransjen: Ingvald Berg var urmaker, og Olaf ekspeditør. De var på byen best kjent som Tikk og Takk. Ikke langt fra dem hadde Oskar Andersen møbelutsalg med egen verkstedproduksjon. To av sønnene, Odd og Edgar var også snekkermestere. Noen hundre meter derfra hadde familien Borg drevet produksjon og salg i flere generasjoner, og hadde Norges eldste møbelforretning. Mellom de to snekkermesterne passerte vi i Garvergaten skomaker Hansen i sitt lille kjellerlokale, og utsalget til baker Denis. Bakeriet lå i bakgården.

På Sydsiden enda en urmaker og to gullsmeder. Der fant vi også den mest fornemme håndverker, høyt verdsatt av byens fruer og frøkner som var i besittelse av en mink- eller persianerkåpe – buntmaker Bertil Carlsson. På Nordsiden hadde de samme damene Eva Wille, en modist som kunne behandle damehatter, mens Sydsiden hadde frøken Hofgaard, som var kunststopperske.

" Mens jeg filosoferer litt over det vi i dag kaller gamle Halden, men som slett ikke er så lenge siden, og tar en liten tur rundt i byen slik den var, oppdager jeg til min overraskelse at det var så mye mer enn salgssteder bak alle de julepyntede vinduene.

Også utenfor sentrum var det håndverkere. På Fiskebrygga og i Nedre Bankegate var det tre pølsemakere: Gunnar Nielsens bror Fridtjof, Karl Danielsen – som etterhvert lot Haakon Lassen overta, og Rolf Groth. Sammen med fiskehandlerne Heltorp og Storm Andersen, gartner Pettersens grønnsaksbutikk, melkeutsalg, HAH, en kolonialforretning, Simpas godtebutikk og bakerne Motz og Berg, var området et rent matmarked. Bakere var det forresten mange av over hele byen.

På Banken, Damhaugen, Torvet og Sørhalden var det melkeutsalg. De fikk melk og fløte, smør og ost fra Fredrikshalds Meieribolag som lå der nå Lilletorvet ligger i Svenskegaten. Der ble melk fra distriktet foredlet av dyktige fagfolk.

På Damhaugen og Sørhalden, i Knardal, på Os, Brødløs, Gimle, Hofgaardløkka, Rødsjordet og i Sponviken fungerte matbutikker – og noen steder også bakere – som nærbutikker. Baker Karlsen på Gimle visste hele byen hvor var. I tillegg var Tistedal stort sett selvforsynt.

Fra dette mylder av handels- og håndverksbedrifter kunne det på den tiden fylles opp både med familiens julemat og i gavehaugen under treet.

Smeden, rørleggeren, blikkenslageren, maleren, glassmesteren, elektrikeren, mureren, tømreren og snekkeren var nok ikke leverandører til julens ønskeliste, men de hadde i årenes løp satt sitt preg på den byen vi kjenner i dag; noen av dem gjennom både to og tre generasjoner. Sammen med alle de yrkene jeg har nevnt, og sikkert flere jeg har glemt, utgjorde de byens håndverkerstand. I dag er det stort sett bare byggfag tilbake i Halden Håndverkerforening. Av de mindre håndverksfagene finner vi på medlemdlisten et par pensjonister og én aktiv gullsmed, Lona Goplen på Sydsiden. Også hun med både far og farfar som mestere i sitt fag.

31.januar i år var det 150 år siden foreningen ble grunnlagt, og hadde det ikke vært for pandemien skulle det sikkert vært markert. Med festtaler for å minnes de mange fag som i vår egen tid har blitt borte, og for å hylle byggfagene som stadig blomstrer og er med på å prege byen i dag og utvikle den for årene som ligger foran oss. Med mestermerket som garanti.

Gratulerer med de 150 årene, Halden Håndverkerforening!

Nå, på slutten av jubileumsåret gratuleres det Post festum – men alle gode ønsker vil bli gjentatt når den dagen kommer at dere kan samles rundt et pyntet festbord i Håndverkerens egne lokaler.

Kommentarer til denne saken