Det var et sjokk da vi fikk meldingen om at Ulf Hansson var død. Død!? Han – bare «unge gutten» 57 år gammel – med mange år framfor seg. Mange år til fortsatt å fortelle oss andre om Strömstads og grenseregionens historie. Om Karl XII, hexjakt og smugling, om Emilie Flygare-Carlén – ja, alt som hørte Strömstads historie til.

Det er mange år siden vi lærte Ulf Hansson å kjenne. Det var en glede å komme til Strömstads Museum, meldt eller uanmeldt, alltid like velkommen. Og alltid hadde Ulf noe på lur! Et funn i arkivene, et föremål som kunne berette en historie. Gjerne med et skråblikk på historien som kunne få latteren fram. Ulf var unik til å se humoren i historien – enda så alvorlig den, historien, enn kunne være. Men også alvoret i folks slit og strev for tilværelsen, å få mat på bordet og klær på kroppen var Ulf opptatt av. Han så menneskene bak hendelsene.

Ulf virket så beskjeden, men han blomstret når han sto foran en gruppe, en forsamling og skulle fortelle en historie eller om et kulturminnes betydning.

Ulf var så velformulert, så presis i sine beskrivelser – rett og slett en stor begavelse å formidle! Dette resulterte i at han, selvfølgelig(!) fikk Strömstad kommunes kulturpris i 2018.I et intervju i Strömstads Tidning i 2018 ble han spurt om hvordan han ble Strömstads «historieguru». Etter å ha fundert litt, spå svarer han nøkternt – «De andre har jo dödt. Bo Rask och Sven Baaz.» Siden har også den gode vennen Bo Magnusson sagt takk for seg! Det tynnes i rekkene.

Ulf var født i Strömstad på Östergatan i 1965 med fire eldre søsken – den yngste av disse var 8 år eldre. Sikkert både godt og en utfordring med stor aldersforskjell. Ulf sa selv at han var interessert i alt utenom skolen. I voksen alder har han fortsatt med «det «alternative» - å spille karoliner eller smuglerkonge. Kanskje det var å holde fast i barnet i seg – og det har gjort Ulf til en god historieforteller. Det å kunne leve seg inn i hendelsene, spisse budskapet, krydre det litt ekstra så de som hørte på, ble ekstra oppmerksomme. Og Ulf lyktes han!

Når vi, altfor sjelden ser vi nå, var innom Strömstads Museum i et ærend eller bare for å hilse på, så var det også en tid for å si «hej då» - så svarte alltid Ulf på sin omtenksomme måte, mens han tente røyken - «ta hand om dig!». Takk for tida vi fikk med deg, Ulf!