Kjære Kirsti

«Alle» kjente deg -alt fra barnehagebarn, ungdomsskolebarn, kolleger, arbeidstakere, arbeidsgivere og politikere, til folk på gata og i butikken. Jeg har fått æren av å kjenne deg i hele ditt liv. Du var så mye mer enn en offentlig person. Jeg er så takknemlig for at jeg har fått kjenne deg helt privat. Det har vært en fantastisk reise.

Da du var liten, var jeg på Brække å lekte med deg og broren din. Du var noen ganger litt liten og i veien, men mottoet: «Alle skal med», det bestrebet du veldig tidlig.

Vi hadde en «pause» i ungdomstiden. Jeg var tross alt 6 år eldre enn deg. Etter fylte 20 år, ble vi mer «jevngamle».

Barna våre lekte sammen på Bjälveröd Camping om sommeren. Vi var i hverandres bryllup, hjalp hverandre i barnas konfirmasjoner, hjalp hverandre ved samlivsbrudd og hadde vår «andre ungdomstid» sammen.

Vi fant nye menn, som da ble kamerater. Du fikk en bonussønn, jeg en egen sønn og de ble lekekompiser.

Vi hadde mange fine lørdagskvelder med kortspill og lek sammen. Kortspillet «Rømmers» var det store, og vi har hele 11 år bak oss, i alt 365 runder. Du var en «kløpper» på kortspill og hukommelsen din var noe for seg selv. Du stakk av med seieren i 8 år og det sier sitt om din evne til å være fokusert. Du var alltid pålogget. Hvert år hadde vi poengoppsamling og en egen «seremoni» med premieutdeling. De siste årene startet vi også med å spare penger til oss 4, som gav oss mulighet til en fantastisk hytteferie den siste sommeren din.

Det ble også en del ferier sammen. Vi dro på ferie med begge familiene. Med din Mari og mine to døtre, 9 stk. på tur. Vi var på Öddö i Sverige og forskjellige steder i Danmark flere ganger. Bilferie til Spania med diverse biltrøbbel og språkproblemer. Vi kjørte land og strand rundt, for å finne «escape room». Vi likte begge å bruke hjernen, og løse gåter. Det ble også jentetur til London.

Så kjøpte dere hytte i Sverige. Der tok du kontroll over oppussing- budsjett og planer. Delegerte arbeidsoppgaver og jobbet på. Du var i ditt ess når du fikk virke og pusse opp. Du kunne godt slappe av og la humla suse også, men du var som en «Duracell kanin». Det skjedde alltid noe rundt deg.

Etter hvert fikk jeg barnebarn, de sjarmerte du med storm. Dere fikk en egen liten greie der, som resulterte i at barna ropte: «Kirsis er best» hver gang de så deg.

Jeg har så mye å takke deg for: Jobben min, de fine dype samtalene, omsorgen for barna og barnebarna mine, kameratskapet med mann min, raushet, ærlighet, klokskap, kjærlighet, din lekenhet og humor.

Det har vært vondt å følge deg det siste året, men også godt å være der for deg.

Jeg vil tenke på alle minnene vi har sammen.

Tusen takk for at du var akkurat den du var.

Med kjærlighet fra: Nina - ditt søskenbarn, venninne og «søster»