Kjell var ekte Fredrikstad-gutt, og det var han seg alltid bevisst. Men han bodde i Halden og hadde stort sett hele sitt yrkesaktive liv på Risum ungdomsskole, der han virket ved formingsavdelingen fra 1976 til han pensjonerte seg i 2017.

Han var også med å starte mopedundervisningen ved skolen i 1985, og han jobbet med denne opplæringen helt til den ble overført til trafikkskolene for omtrent ti år siden.

Det er sikkert mange tidligere elever som vil minnes Kjell med både vemod og glede. Han hadde en spesiell evne til å kombinere alvor og spøk. Han stilte klare krav til elevene, men alltid med den lille humoristiske tonen som gjorde at han fikk elevene med seg.

Kjell var en fagmann, og det ble skapt mange fine arbeider på formingsavdelingen. Han var en inspirator for elevene, og fortsatt pryder mange elevarbeider elevkantina ved Risum ungdomsskole.

I mopedgarasjen kom hans tekniske ferdigheter godt med. Det var mange mopeder pluss motorsykkel som skulle holdes i drift fra tidlig vår til sen høst. Mange timer i all slags vær satt han også på motorsykkelen bak ivrige og nervøse elever med gule vester på tur rundt Prestebakke, Tistedal eller i den obligatoriske ruten rundt i byen.

Kjell hadde et helt spesielt forhold til elevene. Det sterkeste beviset på dette fikk vi da han gikk av med pensjon. Helt på eget initiativ arrangerte elevene en avskjedsunderholdning for ham i gymsalen med alle elever og lærere til stede. En større tillitserklæring fra elevene er det vanskelig å få.

Gjennom alle disse årene på Risum ungdomsskole hadde Kjell mange kollegaer. For oss alle var Kjell en respektert og kjær arbeidskamerat. Han hadde et jevnt godt humør, og han hadde evnen til å komme med kjappe og treffende replikker.

Både på lærerrommet og i festlige anledninger var han en som skapte stemning og hygge. For oss som arbeidet sammen med Kjell gjennom mange år, er det et stort og smertelig tap at Kjell skulle forlate oss så kort tid etter at han ble pensjonist, i en alder av bare 71 år.

Vi lyser fred over Kjell Bjørnstads minne, og våre tanker og vår medfølelse går til Reidun og Erik.

På vegne av pensjonerte kollegaer

Tor Hafsrød