Svar til Ingela Nøding

Av

HAs gjesteskribent hadde den 18.10. et innlegg med noen betimelige spørsmål, som jeg etter beste evne skal forsøke å svare på.

DEL

MeningerJeg har holdt foredrag på samlinger for andre Robek-kommuner om hvordan det kunne gå så innmari galt at vår flotte by ble kjent som den kommunen med det største oppsamlede underskuddet noen gang i Norge.

Det var AP som var det førende partiet i perioden 2007-11, en periode det tok 8-åtte-år å rydde opp etter og jeg forstår at Nøding stiller spørsmål til hvorfor ingen i ettertid har beklaget det som skjedde.

Jeg ser at politikere fra Ap i ettertid har forsøkt seg på forklaringen om at mange partier stemte for investeringene som ble gjort i denne perioden. Men la meg slå det fast med en gang: Investeringene og låneopptakene hadde ikke noe å gjøre med det kaoset som denne perioden skapte.

Det var driften av kommunen som skapte dette. Ikke investeringene.

«Halden Høyre kan ikke regne» var overskriften i Nrk Østfold 30.8.2011, og det var ordfører Per K Dahl som mente at driften hadde gått i pluss i hele perioden.

Men NRK kunne den 19.2. 2011 meddele at Halden gikk med 5,7 millioner i minus i 2010, selv om det hadde kommet ekstra inntekter, bl. a. fra Østfold Energi, på hele 116 millioner. Da burde varsellampene for alvor ha blinket. Men det jeg vil kalle «galskapen» fortsatte.

Den 12.5.2011 skrev NRK at det var «økonomisk krise i Halden. Budsjettet sprekker med 65 millioner og vedtatte kutt virker ikke»

Men fasiten for 2011, etter at alle skap var åpnet og regnskapet lagt frem i februar 2012, var et minus på 151 millioner. De bommet altså med nesten 100 mill. bare et halvt år i forveien. Hvordan kunne slikt skje ?

Her er noen av de faktorene som førte Halden ut i uføret:

Når investeringer var gjort, så brukte man ikke momskompensasjonen til å nedbetale på den gjelden den tilhørte, men førte den til driftsregnskapet. Et tenkt eksempel kan være at de lånte 125 millioner til et prosjekt, og når man fikk momsen tilbake ble 25 millioner av de ført til drift. Dermed økte man driftsregnskapet med lånte penger. I løpet av disse 4 årene førte man mer enn 200 lånte mill. til drift, slik at man kunne dekke over store underskudd på en drift man ikke hadde kontroll over. Dette pyramidespillet blåste opp driften i kommunen til en stor ballong som sprakk rett i ansiktet på oss da vi overtok i slutten av oktober 2011.

Lite skille mellom politikk og administrasjon førte til at ingen til slutt tok ansvar. Det er ikke noen andre mekanismer for god ledelse i en kommunen enn noe annet sted. Tillit og ansvar kan heller ikke skilles fra hverandre i det offentlige, og når det gjøres blir det til at ingen tar ansvar.

Antall ansatte eksploderte, og som et eksempel kan nevnes at fra 2007-2011 økte antall årsverk innenfor helse og omsorg med ca. 60% mer enn i Sarpsborg.

I 2010 vedtok kommunestyret å betale erstatning til barnevernsbarn i Halden. Dette ble mye dyrere enn tenkt, noe som førte til at det ikke bare ble sendt en faktura på ca 35 millioner til Barne- og Familiedepartementet i Oslo, men den ble også aktivert i regnskapet, noe som ga tilsvarende bedre resultat i 2010 enn det skulle ha vært. De ville selvfølgelig ikke betale, noe som gjorde at vi måtte tilbakeføre den i 2011.

På det vedlagte bildet over den økonomiske utviklingen i Halden fra 2005-2018, er dette markert som skraverte felt. På denne plansjen er momskompensasjonen tatt bort, for å gi et riktig bilde av hvordan driften egentlig var. Når vi tar hensyn til nevnte faktura, og plasserer utgiftene på rett år, ser man at underskuddet for 2011 blir redusert til ca 115 mill, og økt tilsvarende i 2010. Og som man tydelig ser: underskuddet økte dramatisk hvert år.

Vi overtok en kommune i 2011, som p.g.a. det oppblåste driftsregnskapet, hadde faste utgifter på nærmere 100 millioner mer vi hadde i inntekter.

På et tidspunkt var likviditeten så dårlig at vi måtte søke Staten om å få øke kassakreditten til hele 400 millioner for å makte å betale ut lønn til de ansatte.

Derfor tok det oss også nærmere 3 år å komme ned til i nærheten av et nullregnskap. I 2014 kom det første lille overskuddet, (da kom kommunalminister Sanner ens ærend fra Oslo med blomster), og siden da har vi nedbetalt hele det oppsamlede underskuddet på gigantiske 289 millioner med tilsvarende sum i overskudd.

Men til Ingela Nødings spørsmål vil jeg nevne at selv i perioden 2011-15 var det lite tegn på refleksjon eller anger blant de som styrte 2007-11. Kommunal Rapports Marte Danbolt, som dekket Halden fast i en årrekke, skrev i 2014 at «Aps dominerende politiker i 30 år, Svein Olaussen, svarte med å ta fram storslegga. Det må øyeblikkelig bli slutt på at «pengene renner ut av kommunekassa», hamret han iflg HA. Selv har han og resten av opposisjonen stemt imot alle spareforslag uten å lansere andre «.

Opposisjonspolitikken tydet ikke på anger, men var tvert imot så rå at fylkesmann Anne Enger så seg nødt til å være tilstede på hvert eneste formannskaps- og kommunestyremøte i et helt år. Noe slikt har aldri hendt i Norge. Det var etter det hun gikk på talerstolen og sa de bevingede ordene:» I Halden er det mye energi på avveie».

Sett i ettertid var det ikke noe rart at innsparingstiltakene i 2010 og 2011 ikke virket, for de som styrte da ville ikke ta den upopulære avgjørelsen det er å redusere antall ansatte.

Siden 85-90% av et driftsregnskap er lønn, er det bare det som virker når underskuddene blir så gigantiske.

De viktigste grepene vi har gjort for å lykkes med å snu Halden var å redusere antall ansatte med 120 årsverk, noe som tok to år og ga ca 60 millioner i innsparing, skape et skarpt skille mellom politikk og administrasjon, få statlige ekstramidler til kursing av lederne i kommunen i budsjettoppfølging og ledelse, og la de ansatte få tillit mot at de tar fullt ansvar for sine oppgaver, for tillit og ansvar kan ikke skilles, og satse mye på innovasjon og mer effektive måter å drifte kommunen på.

Jeg kunne ha skrevet mange sider til, for om dette temaet har jeg holdt en times foredrag, men jeg stopper her.

Og håper at du, Ingela, fikk noen svar på spørsmålene i ditt innlegg.




Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags