Tenk å få leke sammen!

Av

Datteren min og jeg var ute og trillet tur for ca. en uke siden. Vi trillet igjennom festningen, forbi lekeplassen, for så å søke nedover mot byen igjen.

DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger. Det var sol og litt frost på bakken. Det gikk barn og ungdommer nedover gågata som lengtet etter den varme stua hjemme. Noen gikk alene, andre i grupper. De pratet og lo, spesielt de unge jentene. Kanskje skulle de hjem til hverandre og leke? Eller gjør de fortsatt det da, leker? Kanskje de skulle spille spill da. Jeg husker når jeg var på deres alder. Da gikk vi sammen hjem og lekte i hagen. Det husker jeg at jeg likte veldig godt. Å leke sammen.

Datteren min og jeg stoppet i lekeparken i gågata. Ingrid, som hun heter, elsker allerede å huske på huska. Om 10 år husker hun kanskje sammen med en sånn venninnegjeng som vi hadde sett tidligere. Da vi kom til parken så tittet jeg rundt på alle lekene. Ingrid er for liten til å leke med noen av apparatene, tenkte jeg, men om noen år kan hun også være med på det de andre barna gjør. Men nå var det bare huska. Og da kom jeg til å tenke på noe. Hva med de barna som aldri får muligheten til å leke i de store lekeapparatene? Det er synd. Det er synd fordi de får ikke engang gleden av å huske på en slik huske heller.

Jeg har reist mye til Australia, og er det noe som jeg alltid legger merke til så er det hvordan de ligger så langt framme med inkludering. Alle skoler og lekeparker har tilrettelagt lekeplassen slik at alle barn, uansett forutsetninger, skal få de samme gledene.

Spesielt er det et lekeapparat jeg har lagt godt merke til, en så kalt «Liberty Swing». Kort fortalt er dette en huske for rullestolbrukere. Huska er formet som en stor godstol i plast, og fungerer slik at en rampe ligger foran. Man rygger deretter rullestolen opp, setter på låsen på hjulene, og så husker man på lik linje som de andre huskene. Husker på lik linje som de andre barna.

Det er ikke lenge siden det ble brukt mange penger på å pusse opp lekeparkene i Halden, og ja de ser fantastiske ut. Det pusses opp til å bli skøytebane i parken, og nylig kom det ut at vi skal få en trimpark. Dette er fantastiske ting som mange tar og vil ta nytte av. Men vi hadde allerede lekeparker, vi har allerede treningssentre, og man kan også fint stå på skøyter i ishaller og på andedammene om vinteren.

Når man da kan bruke så mye penger på å fornye og utvikle dette, koster det virkelig så mye ekstra å være litt inkluderende?

Barn og ungdom med nedsatt funksjonsevne havner allerede ofte utenfor leken og er allerede ofte avhengig av mennesker rundt for hjelp. Hvis de ikke selv klarer å komme seg ut av rullestolen må de få hjelp til å eventuelt komme seg over i en vanlig huske.

En slik huske som Liberty Swing vil ikke bare kunne være med på å gjøre oss til en mer inkluderende by, det vil kanskje gjøre slik at flere barn ikke gruer seg til å dra til lekeparken for å «se på». På vei hjem fra skolen og bussen kan «Per, Pål og Trine» dra sammen og leke, og barnefamilier kan få avlastning fra vond rygg etter mye løft. Foreldre med barn og unge med nedsatt funksjonsevne kan få en større glede av å dra til lekeparken, og det synes jeg det er verdt å investere i.

«Mere fart, mere fart, ellers får du melkebart!» ropte vi da vi var små på huska. Det kilte i magen og man følte at man fløy så høyt som fuglene. Det er en følelse jeg unner absolutt alle barn.

Jeg håper så inderlig at dette er noe som kunne vært aktuelt for Halden kommune å legge penger i, fordi de på utsiden burde ikke måtte spleise for likestilling.


Artikkeltags

Kommentarer til denne saken