En vakker solskinnsdag på sommeren i fjor ødela jeg meg stygt i et fall. Høyre skulder ble knust, og jeg lammet hele nervesystemet som styrer armen og hånda. Jeg ble tatt godt vare på en lang stund på Kalnes sykehus, blir fulgt godt opp av Rikshospitalet, og hadde to lange opphold på Bakke, det flotte rehabiliteringssenteret vi har her i byen.

Jeg var nesten ute av stand til å klare meg selv. Påkledning ble en utfordring, dusjing tok sin tid, men med kreativ akrobatikk fikk jeg det til, og matlaging prøvde jeg å utsette. Bilkjøring kunne jeg bare glemme!

Kontoret på min arbeidsplass ble uten meg en lang stund og min arbeidsdag bestod av trening, fysioterapi, egen motivasjon og håndtering av hverdagen. Nå er jeg delvis i jobb igjen og er motivert til å være hele uken på min arbeidsplass om en liten stund.

I en slik tilstand gjør man seg mange tanker om livet og hvor sårbart det er. Følelser raser gjennom hodet og dekker hele fargeskalaen fra det dypeste mørke til de skjøreste farger av glede og håp.

Hver liten detalj er stort!

Små ting i hverdagen vi ikke tenker over at vi gjør, før vi ikke er i stand til å utføre dem lenger.

Det er mange som har skader som ikke kan repareres, det er jeg veldig klar over etter alle jeg har møtt i denne prosessen. Men nå er det jeg som vil takke!

Jeg vil takke helsevesenet som gjør ting mulig for at vi skal komme tilbake til vår egen hverdag. Jeg vil takke alle på Bakke, min egen fysioterapeut, personalet i butikker som pakker varene mine, og ikke minst søsken og venner som stiller opp og har troa på meg! Dette skal vi få til sammen!

Med takknemlighet

Inger Bjørkelund