Gå til sidens hovedinnhold

Takk for maten

Artikkelen er over 1 år gammel

FRITT ORD Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Bonden får omtrent det samme per kilo råvare, som hun fikk for 40 år siden. Inntektsgapet har samtidig økt mellom bonden og øvrige arbeidsaktive. Andelen av inntekten vi bruker på mat derimot, har sunket. Det betyr at den gjennomsnittlige forbruker er mer betalingsdyktig, men betaler mindre for maten enn før. Markedet bestemmer dette til dels. Krav til større mengder råvarer i landbrukssektoren, samt konkurranse fra utlandet presser prisene ned. Dette går utover bondens inntekt.

Resultatet er at færre bønder får gårdsdriften til å gå rundt, for ikke å snakke om å kunne ta ut overskudd. Resultatet er også en stimulering til økt sentralisering, da færre kan livnære seg på typiske distriktsnæringer, som bondeyrke er.

Naturlig nok får de fleste av oss en større avstand til matproduksjonen når vi flytter til byer og tettsteder. Når vi kjøper mat i dagligvaren er det gjerne prisen på kassalappen som bestemmer verdien vi gir maten, ikke arbeidet bak. Det er vanskelig å verdsette noe vi ikke vet hvor mye krefter det koster å produsere.

Konsekvensen er at mange kaster mat over en lav sko; restemiddager, epler med skjønnhetsfeil, tørt brød, stilken til brokkolien. Mat som er fullt spiselig – som vi bør spise av respekt for bonden og jorda. For matsvinn er ikke barnemat. Hver og en av oss kaster 42 kilo mat i året i gjennomsnitt, det tilsvarer hver fjerde handlepose. Det er ingen overdrivelse å si at dette er sløsing med penger, tid, jobb og kanskje det viktigste - naturressursene våre.

Hvis vi skal opprettholde bosetting i hele landet, må vi alle bidra til at det er mulig. Å kjøpe norsk mat er en viktig måte å gjøre det på. Da gir vi bonden en inntekt, slik at hun kan fortsette å bo og jobbe i distriktet.
Det gir håp at det er et voksende marked for å handle direkte fra bonden gjennom reko-ringer, bondens marked, gårdsbutikker og lignende. Også antall andelslandbruk har skutt i være de siste årene, og Norge teller nå over 80 andelslandbruk. Som andelshaver deler du avlingen og risikoen med bonden og de andre andelshaverne. Dette gir bonden en forutsigbar inntekt. Det er positive utviklinger, som vi støtter opp om og oppfordrer enda flere til å delta i. Disse ordningene gir deg en nærhet til matproduksjon.
Ved å kjøpe norsk mat bidrar vi direkte til at bøndene kan fortsette med verdens viktigste jobb: Å produsere mat. Og ikke bare det, vi bidrar også til å kutte klimautslipp. Kortreist mat betyr at det ikke er fraktet fra andre kontinenter og land. Slik sett blir det lavere utslipp.

Hvis vi mener alvor i å få ned fotavtrykket vårt på kloden, må vi spise opp maten vår. Matproduksjon er et stort inngrep i naturen, og fører til store klimagassutslipp. Det minste vi kan gjøre er å spise opp og takke for maten, ærlig talt.

Alle monner drar, alle kan redde verden litt.

Kommentarer til denne saken